Noen ganger er det godt med litteratur som kun er ment for å underholde. Å lese uten ønske om å lære noe om meg selv eller andre, ingen ønsker om å forstå eller finne svar
Når det kun er gleden ved å lese en godt jugd fortelling som teller. Skrekkromanen Gode ønsker er en slik historie.
Heavy metal stjernen Jude Coyne er 53 år gammel. Han har langt svart hår og skjegg og en nesten 30 år yngre kjæreste kalt Georgia (han er for lat til å huske navnet på elskerinnene sine og gir de navn etter delstaten de er fra). Han lever nå et noe kjedelig liv på landet etter at to av bandmedlemmene hans døde.
Til han en dag kjøper et spøkelse på Internett. Han har allerede en samling med groteske gjenstander i hjemmet sitt.
Dressen til den avdøde kommer i posten. Og med den gjenferdet! Det viser seg raskt at gjenferdet har sin egen agenda. Og da starter trøbbelet. Skrekk. Og gru!
Gode ønsker er ikke av King eller Koontz kaliber - men jeg ble underholdt!
Jeg liker detaljer som at Coynes hunder er kalt opp etter medlemmer i AC/DC. Boka har flere fine referanser til musikk og musikere.
Jeg koste meg under lesingen. Med gjenferd og groupies. Med ondskap og overtro. Med hypnose og en horrorific road trip. Historien minner meg om urbane legender.
Og viktigheten av musikk!
Viser 2 svar.
Han har kanskje lært håndverket av sin far, Stephen King?
Hill skriver i samme sjanger som faren, men stilen er hans egen :)
Det er modig å velge samme sjanger som sin berømte pappa
Sist sett
