Bokelskere.no

Førstemann er jeg blank på, Isabel Allende sitt åndehus derimot har jeg en gang kåra til den beste romanen jeg har lest. Har siden den gangen lest andre storverk men boka står som ei rekke med staur med tørka høy på i hellinga, med løvetann og kløver og fiol rundt.

Allende har aldri seinere vært i nærheten av noe så glitrende!

Nei, har hørt andre si det samme, Marit, så det stemmer nok. Prøvde meg på en annen som handla om en helt, som jeg ikke husker navnet på, men da var Allende og jeg mindre gode venner - stoppa dermed etter omlag 50 sider. Åndenes Hus var derimot reint gull i bokform og filmen var heller ikke dårlig. Det sier jeg som er bokmann og i liten grad filmmann.

Jeg hadde kanskje likt filmen hvis jeg ikke hadde lest boka først. (Ble skuffet over alt det filmen ikke fikk med seg!)
Om kjærlighet og skygge er forresten også ei av de tidlige bøkene til Allende som jeg liker svært godt. Mye magisk der også. Seinere er magien blitt borte fra bøkene hennes, synes jeg.

Det er mange år siden jeg leste boka, snakker nok om 15 år eller mer, filmen så jeg noe seinere. Etter å ha sett filmen slo det meg at regissøren hadde en umulig oppgave om han skulle få med seg alt, så rikholdig boka var på eksempelvis detaljer. Jeg var ingen dreven leser på det tidspunktet jeg leste boka og gikk garantert glipp av viktige ting, men jeg husker at jeg ofte måtte hoppe tilbake for å starte på forrige avsnitt en gang til. Sjøl om filmer bygd på bøker sjelden blir en gyllen opplevelse, husker jeg denne filmen med glede. Kanskje fordi jeg ikke hadde for store forventninger til den?

Jeg er helt enig i din vurdering av Isabel Allende, Marit. Etter Åndenes hus og Kjærlighet og skygge har hun skuffet. Du setter fingeren på et vesentlig punkt - magien er borte.