Bokelskere.no

At jeg ikke har lest Askildsen tidligere tror jeg dessverre henger
sammen med at han ikke var en del av den politisk klarerte
forfattereliten på syttitallet.
...
Førsteutgaven av Kjære, kjære Oluf kom ut på Aschehoug forlag,
ikke Oktober som jeg ser nyere utgave er.
Hadde Oktober gitt ut Askildsen på syttitallet hadde jeg garantert
lest hver eneste av hans bøker.

Det er underlig dette, og jeg har tenkt noen av de samme tankene som deg. Kan det også henge sammen med at han i liten grad skreiv sosialrealistiske bøker?

Alf van der Hagens biografi om Kjell Askildsen går ganske grundig inn på Askildsens forhold til ml-bevegelsen. På side 151 sier Dag Solstad:

Det hadde ikke vært noen kommunisme blant norske forfattere hvis det
ikke hadde vært for Kjell Askildsen!

Tenk på det! På side 156 spør Hagen:

Når ble du egentlig medlem av partiet AKP(ml)?

Og Kjell svarer:

Jeg var faktisk aldri betalende medlem. Og ingen var heller på meg for
at jeg skulle bli det. Akkurat dette kan ikke Dag begripe, vi har
snakket om det, og han kan ikke få det inn i hodet at jeg ikke var
betalende medlem av partiet. Men det som skjedde i de årene, var
uansett bare en videreføring av noe som hadde vært inni meg hele
tiden. Tidligere hadde jeg bare ikke hatt noen ytre tilknytningsform
til kommunismen.

Når når han på side 168 skal begrunne hvorfor han reiste til Albania ordlegger han seg slik:

Av nysgjerrighet. Det tror jeg gjaldt for de fleste som var med. Vi
AKP-ere var omtrent de eneste som fikk komme inn i landet.

Å skrive om nære relasjoner falt antakeligvis inn under begrepet "småborgerlig psykologisering", det var definitivt ikke stuerent. Gleder meg til biografien, må lese meg litt mer opp på forfatterskapet, først.