Bokelskere.no

Siden jeg skjønte løsningen på denne krimgåten allerede midtveis, bidrar nok det til å trekke dette ned til en 3-er på terningen. Det som skal være en liten overraskelse helt på slutten, virker også litt for hastig konstruert eller for litt for dårlig beskrevet til å være troverdig.

Läckberg er god til å skape karakterer, og har en fin samling personer ved Tanumshede politidistrikt. Men litt for ofte er det litt for mye som skjer som er handlingen uvedkommende. Og er det ikke litt rart at ikke Kripos (om det finnes noe slikt i Sverige), kobles inn i en sak med flere mord?

Synes også at litt for mye av originalsvensken henger igjen i oversettelsen.

Egentlig en helt OK leseropplevelse, men punktene nevnt over trekker ned.

Jeg leste en bok av Läckberg, fikk dilla og slukte alle på noen uker. Men da ble jeg også lei!! Det var alltid et "mysterium" fra fortiden, så de ble nokså like...

Egentlig likte jeg best sidehistorien om hovedpersonenes privatliv, som jeg vet at mange irriterer seg over i krimromaner. Kanskje fordi det i denne romanen virket mer ekte...vet ikke....har irritert meg over krimheltprivatlivet hos mange andre, som f eks Liza Marklund og Karin Fossum.

Jeg likte bøkene men ble nok også lei , forventer vel noe nytt fra forfatteren , bøkene ble nok litt for lik hverandre. Men som mange andre måtte jeg også lese alle, det er vel bare seks bøker så det gikk jo greit. Jeg så også alle som film , de var jo bra . Kommer det flere bøker leser jeg nok de også. Hun skriver jo bra.

Einig. Les mest desse bøkene for sidehistorien om personane sitt privatliv. Syns nok kona til Patrik er den mest levande karakteren, men eg er såpass interessert i kva som skjer med alle saman at eg leser alle bøkene!

På ett vis liker jeg Läckberg sine bøker, på et annet vis irriterer de meg. Jeg syntes tidvis det er så mye pjatt om "bleier og barn" at det trekker ned leseopplevelsen. Videre syntes jeg hun fremstiller politifolkene som komplette idioter (unntatt hovedpersonens mann, selvfølgelig) og det blir for dumt.

Säpo er vel den svenske varianten av Kripos:-)

Etter å ha lest Fyrvokteren og Snøstorm og mandelduft så tror jeg at jeg takker for meg angående Läckbergs bøker. At hun blir kalt skandinavias krimdronning forstår jeg ikke noe av...

Jeg har ikke lest verken "Fyrvokteren" eller "Snøstorm og mandelduft", så jeg kan ikke uttale meg om dem. Reidun Granberg sier det samme som deg i en annen kommentar her, så jeg kommer til å tenke meg godt om før jeg evt. kjøper "Fyrvokteren"

Da jeg leste min første Läckberg bok fikk jeg lyst til å lese mer. Jeg gjorde sånn som MiaMaria skriver i en annen kommentar her; jeg fikk dilla, slukte dem på noen uker og ble lei. Egentlig er det vel som med alt annet; det smaker ikke godt lenger når man har forsynt seg litt for mye. Jeg har fått sånne "forfatterdiller" tidligere også, og gått lei. I sin tid slukte jeg bl.a. Agatha Christie og Jan Guillou. Nå har jeg ikke lyst til å lese noen av dem.

Når det er sagt, så finnes det jo et enormt hav av bøker der ute, så man behøver jo ikke lese det man ikke liker:-)

Det stemmer det, men jeg må i alle fall ha lest en og gjerne opp til to bøker før jeg kan dømme en forfatter i det hele tatt. Litt vanskelig å dømme bøker av en forfatter man ikke har lest noe av;) Men heldigvis er det jo som du sier mange forfattere og bøker å velge. Men man må jo velge feil av og til også for å komme over noen virkelige perler å glede seg over:)

Jeg er enig med deg i at man bør lese et par bøker av en forfatter før man avskriver denne. Men må innrømme at jeg ikke er flink til det. Har jeg først lest en bok jeg ikke syntes noe særlig om, eller avbrøt lesingen, frister det ikke med en annen bok av samme forfatter.

Men jeg gjorde det i vinter. Da leste jeg en bok av Trude Teige som jeg ikke syntes noe om, men leste likevel bok nummer to (hadde lånt begge på biblioteket samtidig). Ettersom jeg ble skuffet over den andre boka også kommer jeg nok ikke til å lese flere bøker av henne.

Men når det er sagt så opplevde jeg med Anne B. Ragde at jeg falt pladask for Berlinerpoplenetrilogien, men klarte ikke å lese mer enn 4-5 sider av Arsenikktårnet. Kan hende jeg bør gi den en sjanse til -

Jeg var strengere før eller hadde mindre tålmodighet og avskrev ofte en forfatter bare etter en bok av ham/henne, men oppgjennom årene etter å ha lest mange bøker har jeg blitt mer nysgjerrig og prøver i hvert fall opptil to bøker av en forfatter jeg ikke har lest noe av før. For alle forfattere går det jo opp og ned med hos lesere så jeg føler jeg må være litt forsiktig med å vrake en forfatter uten å utforske forfatterskapet litt mer enn bare ved en bok. Da får jeg dårlig samvittighet og for lite grunnlag. Spesielt hvis det er en produktiv forfatter det er snakk om.

Enig med deg, liker og ikke liker. Den siste "Fyrvokteren" syntes jeg var virkelig dårlig. Predikanten gjorde meg nokså nedstemt. Og hun kunne prøve seg på en krim som ikke er så "rotat i det forflutna". Men det blir kanskje som å be John Dickson Carr om å slutte å skrive om det lukkete roms mysterium.

"Fyrvokteren" har jeg ikke lest. Jeg har "Steinhuggeren" liggende i digispilleren, og der har den ligget klar til lytting i tre måneder, men jeg har ikke vært motivert til å høre på den. (Hm - det gikk plutselig opp for meg at jeg bare har hørt én bok på digispilleren, kanskje Läckberg skal få en sjanse når jeg blir ferdig med boka jeg leser nå :-))

Anbefaler Läckberg på svensk opplesning.

Loevetann: På hvilken måte opplever du at det er bedre å høre det på svensk? Mer troverdig i forhold til miljøet det er satt i, eller andre ting?

I og med jeg allerede har kjøpt "Steinhuggeren" på norsk opplesing, så kommer jeg til å høre den. Men hvis jeg bestemmer meg for "Fyrvokteren" også, så kan helt klart den bli på svensk.

Ja, det verkar meir truverdig fordi alle namna er på svensk. Og så var det så oppfriskande med svensk stemme! Det er liksom så fin melodi i språket. Eg trur eg høyrer eksrta godt etter når det er på eit språk som er nesten likt vårt, men ikkje heilt. Eg liker å trena språkøyret litt! Har tenkt å prøva dansk opplesing og, men har ikkje funne nokon endå.

Dansk er vanskelig å forstå syntes jeg, så du har mer guts enn meg hvis du går løs på det! :-D

Ellers må jeg innrømme at jeg sjelden leser skjønnlitteratur på annet språk enn norsk. Omtrent alt jeg leser av faglitteratur er på engelsk, så jeg føler jeg får nok av det. Men å høre lydbøker på andre språk har jeg faktisk ikke tenkt på engang. Hm...

Vel, det blir vanskeleg med andre språk enn svensk, dansk og engelsk! Men eg liker litt variasjon. Og så er det lettare å høyra eit anna språk enn å lesa det. Med unntak av dansk då.