Denne boka har en helt åpenbar agenda: den ønsker å så tvil om årsaken til Jan Wiborgs død. Offisielt begikk han selvmord. Forfatteren går langt i å antyde at det kan ha vært drap. Boka sier det aldri rett ut, men jeg oppfatter den som redelig allikevel, fordi det er så åpenbart hva som er hensikten. Og Lindh skriver profesjonelt, journalistisk, greit. Men han overbeviser ikke meg.