Bokelskere.no

I sommer leste jeg Hundeår og ble like fascinert som jeg i sin tid ble av Blikktrommen. At man som 17-åring kan gå seg vill i ideologiene, har jeg stor forståelse for - sjøl var jeg vel nærmest politisk bevisstløs til langt opp i tjueåra. Denne løk-historien må jeg nok lese, skjønner jeg.

Gjør det, og gi gjerne en tilbakemelding. Jeg ser at Hundeår er den siste boka i Danzig-trilogien hvor Blikktrommen er først og Katt og mus er nummer to. Den rykket et steg nærmere leselystlista nå.
Jeg har som deg mer enn stor forståelse for at man som 17 åring (12 år da krigen begynte) kan foreta de underligste valg, og håper jeg i meldinga mi fikk fram at det ikke var dette jeg hadde i mot Løken og Grass.

Har du - eller andre - noen oppfatning av Katt og mus?

Jeg tror ellers jeg skreiv feil i meldinga og at det er Oskar Matzeraths mormor og ikke farmor som gikk rundt med fire stakker.

Jeg var i diskusjon med deg etter din kommentar i forbindelse med min omtale av" Blikktrommen" for en tid tilbake-om jeg ikke husker helt feil.
Det vi vel ble enige om den gang, og som jeg tolker er essensen i ditt budskap nå etter "løkskrellingen" må vel bli,: det var ikke at Grass gjorde sitt politiske feiltrinn i svært unge år, men
at han konsekvent fortiet det i så mange år. Kanskje han følte seg "tryggere" etter å ha mottatt Nobelprisen ? En stygg tanke , her tenkt av meg! Men, man må ha rett til å spør hvorfor han gjorde det, og ikke nok med det , han fordømte sine likesinnede, fra den gang ! Mer enn strengt tatt nødvendig, ofte i ulike sammenhenger. Ja, til og med på direkte spørsmål. (Der er alltid noen som vet, eller kjenner noen som vet). Jeg mener å forstå noe av det du vil fram til i din omtale nå.
Jeg legger til at jeg ikke har lest denne boken av Günter Grass, ennå.