På norsk heter denne "Fienden i meg selv", en treffende tittel, syns jeg. Jeg fant den i bokhyllen på landstedet vårt da jeg knapt var mer enn et barn. Å være prepubertal og så plutselig befinne seg inne i tanker og sinn til en mann som i frustrasjon over samlivet med en frigid kone vikler seg inn i et utenomekteskaplig forhold og via dette kommer i en situasjon som gjør ham til en morder som gjennom mesteparten av romanen er på flukt fra politiet, og som leser om seg selv i avisene og der blir presentert som et hjerteløst udyr - det var en skakende opplevelse.
Jeg har senere i livet aldri vært sikker på om de som gjør onde handlinger er onde eller om de bare er ofre for uheldige omstendigheter...
For noen år siden leste jeg boken på nytt. Det var vel anvendt tid, syns jeg. I tillegg til å befeste min motvilje mot å stemple mennesker som onde utifra hvilke handlinger de gjør, fikk den meg til å få flere tanker enn jeg tidligere hadde knyttet til temaet menn og kjøp av sex.
