Grete Moljord haiket som ung pike til Paris. Deretter havnet hun i Tanger og ble gift med en amerikansk beatpoet. Hun har skrevet bok om dette som kom på LYST forlag i år. Boka er en personlig og spennende beretning om eventyrlyst og hvor livet kan føre deg hen når du kaster deg ut i det ukjente.
Jeg koste meg under lesingen. Grete Moljord er like gammel som min mor, født i 1940, og det er ganske rart å tenke på at hun haiket gjennom Europa alene som ung pike den gangen og klarte seg godt. Hun tok strøjobber og hadde ikke behov for mer penger enn at det rakk til kost og losji. Friheten var det viktigste. Hun traff også mange spennende personligheter, kunstnere og andre som hadde de samme verdier som henne selv. Interessant lesestoff. På omslaget står det at dette er Grete Moljords første roman, men det er vel strengt tatt ingen roman, men en personlig beretning om disse viktige opplevelsene i hennes liv.
Historien minner meg litt om Marianne Ihlens i hennes bok "So long Marianne"- hvor hun beskriver sitt samliv med Axel Jensen og Leonard Cohen på Hydra. De er på mange måter i de samme type miljøer og får kunsternvenner, bohemer, og barn med en av dem. Gretes Ted beskrives dog mer sympatisk enn Mariannes Axel.
Jeg synes også det var vondt å lese om rasismen Grete møtte i egen familie i Norge da hun fortalte at hun var sammen med en farget mann. For Grete og hennes venner i Paris og Tanger var det helt utenkelig å gradere og bedømme mennesker ut fra hudfarge.
Du kan lese mer i bloggomtalen min HER
Sist sett
