Emilie, 15, er på ferie på Grand Canaria med familien sin . Hun er tynn og besatt på ikke å spise, men trene, bli tynnest mulig. En dag hun er ute og jogger ser hun en liten båt på vei mot stranda. I båten sitter det flere mennesker, sultne og utslitte. Hun hjelper den ene, Samuel, 18, som har hoppet overbord, i land, og etterhvert de andre.
Hun hjelper dem også med å skaffe mat og et hus de kan være midlertidig i.
Samuel er fra Ghana. De andre er fra blant annet Senegal, Sierra Leone, Ghana, Mali, Benin, Togo.
Flyktninger som har betalt dyrt for en usikker og farlig seilas til et bedre liv. Det er stor sjanse for at de blir sendt tilbake hvis de blir oppdaget, derfor forsøker en del å leve ulovlig, gjemme seg for myndighetene. Kanskje noen blir selgere av klokker og smykker på turiststrendene. Noen blir satt i flyktningeleir, de yngste under 18 kan kanskje få bli.
Emilie og Samuel blir venner. Han synes hun er tynn, og lurer på om det er en sykdom. For en afrikaner er det sikkert veldig merkelig å se en hvit europeisk kvinne nekte seg mat og være så tynn når de selv lider av ufrivillig matmangel og sult.
Simon Stranger har illustrert boka med bilder av flyktninger, samt et dataspill om flukt fra Afrika. I bokas midtparti får vi små tekstsnutter av forskjellige mennesker og dyrs perspektiv. Det virker litt malplassert i den ellers greie fremstillingen . Men det har samtidig en effekt som jeg få sans for.
Barsakh er den første av tre bøker om Emilie, og er ungdomsbøker. Jeg er nok ikke i den rette ungdomsalder til å bedømme hvordan denne boka funker for ungdom. Jeg kan bare bedømme ut fra meg selv, hvordan jeg leser den. Og jeg likte det jeg leste, jeg synes dette er en god bok som viser kontrastene mellom livsvilkårene våre og deres. Jeg synes forfatteren viser på en god måte hva som er virkeligheten for tusenvis av båtflyktninger, hva de utsetter seg for, hva de riskikerer, om den kyniske menneskesmuglingen som står bak. Svært mange mister livet på ferden over Atlanterhavet. (eller Middelhavet for den sags skyld)
Jeg skal også lese den siste boka i trilogien; De som ikke finnes, som nettopp har kommet ut.
Canarijournalen skriver stadig om båtflyktinger som ankommer Kanariøyene, les mer om det HER. Det er en virkelighet turistene sikkert ikke så ofte tenker over, kanskje ikke en gang klar over. Selv om marinens vaktfartøy ligger ute i havet og følger med, og kan ses godt fra land på Grand Canaria.
Du kan lese hele blogginnlegget mitt HER
Sist sett
