Ærlig, velskrevet, lettlest og "lett fordøyelig" om et komplekst problem. Dagbokformen passet meg godt, og Myhre klarer å balansere mellom å være veldig åpen og personlig, og allikevel ha en slags distanse som gjør at det ikke føles ufint og påtrengende å lese refleksjonene. Vil tro at dette er særdeles nyttig lesning for dem som sliter med spiseforstyrrelser, og/eller depresjon. Samt for dem som forholder seg til personer med lignende problemer. Uten at det på noe måte er en "løsning" eller fasit involvert.
Sist sett
