Den er rett og slett nydelig vakker... Isabell Allende gir et unikt innblikk i Sør Amerikansk liv og kultur mens hun bretter ut sin historie på små papirlapper mens hun sitter ved sin syke datters seng slik at datteren, når hun en gang våkner, skal kunne lese lappene og huske hvem hun er... Hun fikk aldri lest lappene, og heller aldri overvære utgivelsen av boken med hennes navn, men gjennom morens mange, sammenfiltrede setninger kommer hun likevel til liv...