Bokelskere.no

Har startet på kapittel 5 i dag og syntes det er vanskelig å holde et høyt lesetempo på denne boken. Jeg har sluttet å henge meg så opp i hvem som er hvem og velger heller å se på disse personene som en gruppe. Liker fremdeles boken godt selv om krigsskildringene er fæle.

Føler at det er litt vanskelig å diskutere boken mens jeg leser den, men har lest innleggene deres og det er interessant å høre både hvor langt dere har kommet og hva dere syntes om det dere har lest til nå.

Noe som slår meg er den massive mannsdominansen i persongalleriet: I løpet av de første kapitlene har vi blitt mer eller mindre kjent med et trettitalls navngitte menn. Det eneste kvinnelige innslag hittil er ei navnløs lotte fra kantina - som kontant avviser Lammios forførelsesframstøt. Pluss avstandsomtale om ei offisersfrue og en navngitt "liksomkjæreste".

Er ikke overasket over at nesten bare menn er omtalt, på den tiden var det vel bare menn som fysisk bidro i krig. Og så er det vel det som jeg nevnte i mitt innlegg at forfatteren ikke vil at vi skal ha fokus på enkeltpersoner, derfor blir vi ikke "kjent" med dem. Vi får vi ikke innblikk i privatlivet,der mødre,hustruer kunne blitt omtalt.

Jeg er heller ikke overrasket - men dette er iallfall et trekk som skiller denne boka fra mange andre krigsskildringer, hvor scener og synsvinkler gjerne skifter litt av og til. Her er vi på krigsarenaen hele tida, leseren får ingen "hvilepauser", selv om aktørene både drar på perm og tilbringer kortere eller lengre tid på hospital på grunn av skader.