Bokelskere.no

Jeg har lest ut første bok, men skal ikke røpe noe av innholdet for dere andre.
Krig er ikke vakkert og det får vi også beskrevet og bekreftet i boka. Soldater lider både fysisk og psykisk, slik har det alltid vært, vi vet det alle, men likevel kriger vi som aldri før. Det må være noe i menneskets natur som gjør oss til krigshissere.
Vi blir ikke så godt kjent med hver enkel soldat, men nok til at jeg danner meg et bilde av både personen og omgivelsene. Vi får vite nok, og slik var det for meg også i forrige bok vi samleste Vi kommer ikke under huden på personene men det gjør egentlig ikke så mye for meg, her er det de ytre rammene som er det viktigeste.
Tror nok mange kan vegre seg for slike bøker der en vet hvilke enorme lidelser og død krig medfører.
Jeg har tidligere lest slike bøker, bl.a. Victor Hugo - 1793 og Stalingrad - Antony Beevor .

Venter nå litt før jeg begynner på bok 2, så jeg ikke kommer helt i utakt med dere andre.

Da er jeg og ferdig med kapittel syv. Dette er ikke oppmuntrende lesning og personlig synes jeg det blir mørkere og dystrere jo lenger man kommer, men jeg synes det er gripende realistisk og ganske så bra. Sånn jeg ser det er ikke dette en bok der man kan avsløre så mye ved å fortelle om handlingen, men det er kanskje andre som mener noe annet.
Det er flere som har nevnt at navn eller enkeltpersoner ikke er så viktig i denne historien og det holder jeg med i. Om det er tilfeldig eller et bevisst grep fra forfatteren vet jeg ikke, men som deg har jeg ikke så store problemer med det i denne historien som jeg har hatt i andre. Vi blir bedre kjent med et par personer, men jeg opplever at de alle er statister i en viktigere historie.

Er usikker på om jeg klarer eller ønsker å legge bort denne så jeg får heller notere for meg selv og kommentere når den andre tråden kommer.