Jeg har nylig lest Unnskyld, og vil lese mer av Ida Hegazi Høyer. Fortsatte derfor med Ut.
Stemningen er det første som griper deg i denne boka. Noe skjebnesvangert, ubehagelig, uhyggelig. Hovedpersonen orker ikke mer av sin egen perfekte tilværelse, og tar stadig flere steg for å røske opp, gjøre det mer levelig.
Boka er god, jeg tror på hovedpersonen. Situasjonene hun bruker for å protestere er originale, selv om de skjer innenfor rammen av noe så vanlig som et samliv. Blir imidlertid ikke like begeistret for denne som for Unnskyld. Jeg tror kanskje dramaturgien ble mer spennende i Unnskyld. Slutten av boka er ikke helt det jeg ønsker meg, uten å si for mye. Men absolutt - en god bok dette også.
Sist sett
