Bokelskere.no

Jeg har lest fire kapitler, og jeg synes det begynner å bli litt ensformig, men det er kanskje meningen.

Det er mange spennende og komiske (galgenhumor) situasjoner, og noen formuleringer som bør siteres. Det gjøres herved:

"De så seg nøye for i terrenget og la alle krefter i hvert skritt: Trå på den tua der, hold deg unna det hullet, gå rundt de buskene."
(Fottur i ulendt og ukjent terreng krever full konsentrasjon, og da forsvinner ofte andre (mørke) tanker).

"Det er noe som heter buktaleri. Det burde vi lære oss. Hver gang vi går forbi noen av storkara, så kunne magan skrike brøøø!"

"Og så bleknet den gjerningen bort igjen, den gjerningen som ingen av dem tok lærdom av. De godtok den ved å glemme den."

"Når hver time kan være den siste, lærer en å være takknemlig for minuttene."

Men, enkle "seriøse", kanskje evige sannheter, finner i det minste jeg, som:

" Det sies undertiden om en offiser at han " beundres grenseløst av sine menn ". Det er en utiltalende og dessuten falsk talemåte, for den offiser som den finske soldat skulle beundre, er ennå ikke av en kvinne født."

(side 45)