Bokelskere.no

Selv om dette er en klassisk ungdomsbok, og jeg ikke lenger er en ungdom, synes jeg at denne boken var fantastisk! Den er ganske lettlest, både i skrivemåte og fordi teksten er så stor, så den ble lest rimelig fort.

Temaet er ikke nytt, men det spiller ingen rolle, når historien blir fortalt så vakkert. Selv om den handler om kreft, handler den også først og fremst om ung - og ekte - forelskelse. John Green beskriver den aller første forelskelsen veldig godt, med gode og trøstende ord. Jeg fant meg selv stadig drømmende tilbake til min egen første forelskelse, og jeg kjente meg igjen på flere steder (uten kreften, selvsagt). Jeg skulle ønske at de to hovedpersonene hadde fått mer tid sammen, ikke i den forstand at en av dem ikke hadde dødd, det var vel ganske åpenlyst at kom til å skje, men at John Green hadde skrevet historien lenger og utdypet mer om deres forhold og deres tid sammen.

Men boken er veldig rørende og god! Jeg ler og jeg gråter, og så ler jeg litt mer. Absolutt verdt å lese for de som aldri får nok av klissete og hjerteskjærende forelskelser!

Det jeg kanskje synes er det aller beste med denne boken er den humoristiske måten den er skrevet på. Nå vet ikke jeg om du leste den på norsk eller engelsk, men den engelske versjonen er fenomenal! Språket er så enkelt, men på en slik måte at det fremhever budskapet heller enn å etterlate deg med en følelse av at noe er utelatt.
Nå er ikke jeg egentlig noen fan av slikt kliss, men jeg er absolutt fan av John Green's kliss!