I begynnelsen var kjerret, grevet - og Jussi.

Dette er første setning i Väinö Linna's Polstjernetrilogi, fra bindet som heter Høyt mot nord. For oss som er vokst opp med Bibelen som en tung referanse, har de tre første ordene en dyp og symbolsk betydning. Anslaget i denne boka blir derfor så svært. Ikke bare bærer det bud om en altomfattende fortelling om åssen ting har utviklet seg, men også om en materialistisk metode som forteller åssen ting virkelig henger sammen.

Det minner meg om mannen som fikk besøk av presten etter å ha rydda et fullstendig gjengrodd småbruk om til et mønsterbruk. Her har du fått det fint med Guds hjelp, sa presten. Mannen tidde en stund og så sa han: Det kan nok være, men presten skulle sett åssen det så ut da han dreiv her aleine.

Det fine med Linnas åpningssetning er at han ikke sier noe av det jeg skriver her, han får meg bare til å tenke det. Folk med helt andre referanser trenger derfor ikke å tenke slik.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Sist sett

ritaolineAnne-Stine Ruud HusevågRufsetufsaWenchePiippokattaMorten MüllerMads Leonard HolvikHarald KAndreas BurøsomniferumHanne Kvernmo RyeDagfinn JakobsenSynnøve H HoelTor-Arne JensenTheaKirsten LundCarine OlsrødEli HagelundBjørg L.LailaEgil StangelandBertyAgnete M. HafskjoldSilje-Vera Wiik ValeEvaDemeterHeidi LTone Maria JonassenEster SGodemineInger-LisealpakkaBookiacMalinn HjortlandIngunn SAstrid SæverhagenTanteMamieTonjeNorahcathy