Nei, man MÅ ikke bli sur og gretten av å trå hjemme. Allikevel skjønner jeg det og føler virkelig med deg. Å takle langtidssykdom er vanskelig, symptomene er ille nok, men en annen ting er usikkerheten, følelsen av isolering og verdiløshet. Du sier du ikke ser noe håp i nærmeste fremtid, men hva sier legene? Har de ingen løsning eller behandling?
Halloween-prosjekt høres spennende ut, hva går det ut på?
Vil også berømme deg for å være ærlig om hvordan du har det, det krever en sterk person for å være så ærlig. Bruker du den styrken så kommer du deg gjennom dette.
Viser 3 svar.
Ja, det er greia med at alt tar så lang tid som er det verste og legene/spesialistene har ikke funnet til en bestemt årsak til symptomene ennå. Det har bare vært kanskje svar og mulige teorier, men ingenting konkrekt, så er fremdeles under utredning. Ventelister er jo berømt for å være ekstremt lange hehe ... Så det er bare å dra frem og tilbake. I mellomtiden er det stort sett venting og finne ute måter å drepe tid på.
Halloween prosjektet mitt går ut på å lese noen grøsseraktige bøker. Har satt opp en liste over bøker jeg har tenkt å lese i forbindelse til Halloween og utover høsten. Det vil bestå av grøsserbøker og bøker med forskjellige typer spøkelseshistorier. Nå er det jo en fin tid å lese litt sånt litteratur. Litteratur med uhygge:) Leser litt grøss året rundt, men det er ekstra spesielt å lese det denne måneden og utover høsten. Da blir det det lille ekstra:)
Takk for at jeg får lov til å være ærlig angående min håpløshet og tunge hverdag. Vet jo at folk foretrekker å snakke om og høre om det positive her i livet, men man må få innrømme at livet kan være fælt også. Og jeg er en person som alltid snakker med levra. Er alltid ærlig:) Så bare si fra hvis det blir for mye negativitet eller syting fra min side. Jeg tåler å høre det også:)
Ventelister har jeg vært heldig med, men jeg har vært rimelig frustrert over alle stedene man må innom. Når man er dårlig så blir det en ekstra stor påkjenning når man må innom flere leger og gjerne utføre de samme testene hver gang. Ikke misforstå meg, jeg synes det er viktig å bli utredet, men det må finnes en enklere måte å gjøre det på. Det blir mye stress og unødvendig ventetid som sliter fysisk og psykisk. Håper dere finner ut av hva det er så slipper du hvertfall usikkerheten rundt det.
Er enig i at dette er den beste årstiden for grøss, selv om jeg stort sett holder meg til krim. Har blitt pysete på mine eldre dager.
Selv om jeg for det meste er positiv (det ble jeg utrolig nok et par år etter at jeg ble syk, mulig at det er en overlevelsesmekanisme), så er jeg ikke veldig glad i glansbilder selv. Det skal ikke bare være lov å si at man ikke har det bra, men jeg tror også det er viktig. Det er ofte en tynn linje mellom syting og ærlighet, men jeg synes du klarer å holde deg på den riktige siden
Skjønner hva du mener. Er gjennom omtrent det samme. Forskjellige spesialister, men testene er stort sett det samme og ingen blir særlig klokere. Har vært innom både sykehus og de som har egne klinikker. Ventelister over alt, frem og tilbake osv. Samtidig har jeg ikke mye energi heller, men møter opp der jeg har time uansett. Men som sagt, utredning tar tid og ventelister har jeg vært mer uheldig med samme om man ringer og presser på. Ventelister varer omtrent 3-4 mnd overalt. Det er kjipt. I desember har jeg hatt det sånn i to år og er mektig lei. Samtidig kan jeg ikke søke jobber osv når jeg har det sånn. Må bli friskmeldt og ha noe å stille opp med før jeg kan søke på noe osv. Så det er stort sett bare venting og falske forhåpninger. Krangler med tiden og tålmodighet:/
Leser stort sett krim jeg også, året rundt, men rundt denne tiden må jeg ha noe mørkere og dystrere. Litt snikende uhygge. Det elsker jeg. Har sett så mange skrekkfilmer og lest så mange grøsserbøker gjennom årene at jeg tror jeg er kurert, men det er sjangre som jeg rett og slett aldri blir lei av:)
Og det er utrolig hva overlevelsesmekanisme kan gjøre. For deg var det nok at du blir mer positiv, min overlevelsesstrategi for meg for tiden er bøker, kaffe og blogging (bokblogg). Det er de eneste få tingene som holder meg litt oppegående og som jeg klamrer meg fast til hehe, men skulle gjerne ha hatt noe mer å fylle dagene med. Gjør jo husrengjøring og noen dagligdagse ærender, men stort mer enn det klarer jeg ikke. Svimmelhetsanfallene slår meg ut, det er det som er greia. Men ved siden av lesing og blogging, skulle jeg ønske jeg kunne være opptatt av noe som kunne hjelpe meg ved å få tiden til å gå litt fortere.
Og takk for at du/dere tar meg for den jeg er:) Har ingen venner i virkeligheten (de har forlatt meg i årenes løp) så har bare mine nærmeste. Setter jo pris på dem og alt sånt, men det er lett å bli isolert gitt. Ikke rart jeg drukner meg selv i bøker:)
Sist sett
