Bokelskere.no

Takk for omtanke:) Er vel vant til å ha det vondt og vet nesten ikke hva det er å være frisk og fornøyd lenger. Mens andre lever livene sine, sitter jeg hjemme og krangler med tiden. Nesten som en forbannelse, gitt. Ikke rart man blir mørk da, men så har jeg heller aldri vært positiv:)

Lesing er vel den eneste hobbyen jeg har for tiden. Malte litt før i tiden, men det har jeg ikke hatt helt energi til og venner har jeg ikke. Jeg hadde det en gang i tiden, men er flink til å få folk til å forsvinne haha. Så har bare de nærmeste som kommer innom av og til. Det er vel det eneste sosiale jeg får. Men så har jeg aldri vært særlig sosial. Savner å være opptatt med noe og få tiden til å gå. Det er et savn, men aner ikke hva det skulle være ...

Godt å høre at du kom deg gjennom den vonde tiden. Å sitte i klisteret er virkelig ikke noe gøy mens andre "bestemmer" over deg lege, nav osv... Livet er ikke annet enn kjipt. Så jeg drukner meg selv i bøker:)

Og en klem tilbake til deg:)

Synes også det er trist å lese om hverdagen din, føler med deg, vet hvordan du har det. Har lagt et tøft år bak meg med psykiske utfordringer, men greide heldigvis å få meg hjelp. Det bør du også tenke på, det finnes hjelp å få. Du virker som du har god selvinnsikt og er klar over dine feil og dine sterke sider, du virker ærlig og legger ikke skjul på noe. Det er tøft gjort. Det viser at du har tæl. Håper det løser seg på et eller annet vis for deg. Jeg skaffet meg også hund som grethe 87 og det har hjulpet meg enormt, får fokus bort fra meg og det jeg sleit med og sliter med,og den ubetingede kjærligheten og hengivenheten hun viser meg har gjort noe med meg og det er bare positivt! Elsker henne for det hun har gjort med meg som menneske.Er selvfølgelig en forutsetning at du liker dyr da.Lykke til, og klem til deg.

Så bra at du også kom gjennom det for jeg vet hvor langt ett år er og selv har jeg trødd hjemme litt over ett år nå og vet ikke hvor lenge jeg må trø hjemme. Umulig å si når jeg blir friskmeldt osv osv, det er det verste.
Jeg er selvsagt glad i dyr og jeg stoler mer på dyr enn mennesker:) Men akkurat nå har jeg ikke form til å ha ansvar for noen dyr. Får svimmelhetsanfall når jeg har gått et lite stykke og jeg tåler heller ikke å stå lengre enn 5-6 minutter før jeg får tåkesyn og da må jeg bare finne meg et sted å sitte. Utrolig rart, men sånn har det blitt. Så i skrivende stund må jeg nok vente med å skaffe meg et dyr., Men har katt da, på en måte, som jeg skaffet meg da jeg var 18. Men da jeg flyttet hjemmefra for litt over to år siden valgte jeg å la ham bli boende hos foreldrene mine for var redd han ville rote seg bort i område på et nytt sted og det ville ha vært vanskelig for meg hvis han rotet seg bort og jeg aldri fikk se ham igjen. Så jeg valgte å la ham bli værende hos foreldrene mine, men er hos foreldrene mine omtrent en gang i uka og da får jeg møte ham:) Så det er et av de få høydepunktene jeg har.

Vet ikke hvorfor jeg deler alt dette med dere og hvordan jeg har det, men er bare ærlig. Er lei av folk som svever på rosa skyer og påstår at livet er fantastisk. Det er bare noe sprøyt:) Så jeg velger å skrive ting som det er. Hater livet mitt og jeg kan ikke noe for det. Leser så mye som mulig og drikker masse kaffe. Og blogger om bøker. Det er en av de få tingene jeg holder fast i for tiden. Min overlevelsesstrategi:) Skulle bare ønske jeg kunne finne en måte å få tiden til å gå. Det er det som er det verste.

Synes det er helt greit at du deler det med oss jeg. Ærlighet varer lengst, og det er sant! Det er greit for andre å høre om at livet arter seg forskjellig og rosa skyer som gjenspeiles i media og facebook osv vet vel de fleste av oss at egentlig ikke finnes, men jeg synes også livet mitt var dritt for et år siden, men det går ann å snu det med tiden og at selvfølgelig de opplagte problemene dine som svimmelheten og tåkesyn opphører. Ikke rart du synes "life stinks "akkurat nå.Jeg må bare innrømme at jeg trodde ikke at jeg skulle bli så bra som jeg er nå, trodde det var noe jeg måtte leve med og at jeg fikk bare "venne meg til det", men det har jammen gått seg til. Vil bare at du skal vite det, selv om du ikke klarer å se det nå, kjenner også den følelsen veeeldig godt.

Bra at du har kommet deg såpass godt gjennom det. Selv føles det ut som om jeg har kjørt meg fullstendig fast, og vet ikke hvordan det er å være frisk/opplagt/oppegående. Alt er bare så monotont og ikke noe å se frem til. Da er det jo lett å ha det sånn som det er. At livet føles kjipt. Alt tar så lang tid. Det er det som er det verste med alt og ikke ha så mye å se frem til heller.