Bokelskere.no

I motsetning til dere, strever jeg med å få tiden til å gå, selv når jeg leser. (Kjipt) Er bare så sur og gretten for tiden. Det blir man av å trø hjemme. Har vært sykmeldt og hjemmeværende i ett år og to måneder nå. Råtner opp snart. Har sikkert råtnet opp for lenge siden, haha. Det eneste positive her i livet nå er bøker og kaffe, og at det endelig er oktober. (Min favorittmåned). For da er det endelig ordentlig høst. Jeg liker ruskevær (regn, vind mørke kvelder osv).

Jeg har nettopp blitt ferdig med Marmor av Toril Brekke, og i kveld skal jeg starte på The Coldest Girl in Coldtown (en av bøkene som jeg har bestemt meg for Halloweenlesing - prosjektet mitt). Siden det er høst og det nærmer seg Halloween og som den grøsseelskeren jeg er må jeg lese litt grøssere også.

Ved siden av skal jeg lese videre i Barfotdronningen av Ildefonso Falcones og The Jungle Books (to bind i en) av Rudyard Kiplling. Så jeg går ikke tom for lesestoff denne helga heller. Vet ikke om jeg blir ferdig med noen av disse før uka er omme (har jo all verdens tid til å lese), men vi får se. Alt er etter dagsformen og har ikke samme konsentrasjon som jeg en gang hadde. De forbanna svimmelhetsanfallene/og tåkesyn altså. De stjeler all energi ut av meg.

Jaja, håper dere har og får en bedre helg enn meg:)

Nei, man MÅ ikke bli sur og gretten av å trå hjemme. Allikevel skjønner jeg det og føler virkelig med deg. Å takle langtidssykdom er vanskelig, symptomene er ille nok, men en annen ting er usikkerheten, følelsen av isolering og verdiløshet. Du sier du ikke ser noe håp i nærmeste fremtid, men hva sier legene? Har de ingen løsning eller behandling?

Halloween-prosjekt høres spennende ut, hva går det ut på?

Vil også berømme deg for å være ærlig om hvordan du har det, det krever en sterk person for å være så ærlig. Bruker du den styrken så kommer du deg gjennom dette.

Ja, det er greia med at alt tar så lang tid som er det verste og legene/spesialistene har ikke funnet til en bestemt årsak til symptomene ennå. Det har bare vært kanskje svar og mulige teorier, men ingenting konkrekt, så er fremdeles under utredning. Ventelister er jo berømt for å være ekstremt lange hehe ... Så det er bare å dra frem og tilbake. I mellomtiden er det stort sett venting og finne ute måter å drepe tid på.

Halloween prosjektet mitt går ut på å lese noen grøsseraktige bøker. Har satt opp en liste over bøker jeg har tenkt å lese i forbindelse til Halloween og utover høsten. Det vil bestå av grøsserbøker og bøker med forskjellige typer spøkelseshistorier. Nå er det jo en fin tid å lese litt sånt litteratur. Litteratur med uhygge:) Leser litt grøss året rundt, men det er ekstra spesielt å lese det denne måneden og utover høsten. Da blir det det lille ekstra:)

Takk for at jeg får lov til å være ærlig angående min håpløshet og tunge hverdag. Vet jo at folk foretrekker å snakke om og høre om det positive her i livet, men man må få innrømme at livet kan være fælt også. Og jeg er en person som alltid snakker med levra. Er alltid ærlig:) Så bare si fra hvis det blir for mye negativitet eller syting fra min side. Jeg tåler å høre det også:)

Ventelister har jeg vært heldig med, men jeg har vært rimelig frustrert over alle stedene man må innom. Når man er dårlig så blir det en ekstra stor påkjenning når man må innom flere leger og gjerne utføre de samme testene hver gang. Ikke misforstå meg, jeg synes det er viktig å bli utredet, men det må finnes en enklere måte å gjøre det på. Det blir mye stress og unødvendig ventetid som sliter fysisk og psykisk. Håper dere finner ut av hva det er så slipper du hvertfall usikkerheten rundt det.

Er enig i at dette er den beste årstiden for grøss, selv om jeg stort sett holder meg til krim. Har blitt pysete på mine eldre dager.

Selv om jeg for det meste er positiv (det ble jeg utrolig nok et par år etter at jeg ble syk, mulig at det er en overlevelsesmekanisme), så er jeg ikke veldig glad i glansbilder selv. Det skal ikke bare være lov å si at man ikke har det bra, men jeg tror også det er viktig. Det er ofte en tynn linje mellom syting og ærlighet, men jeg synes du klarer å holde deg på den riktige siden

Skjønner hva du mener. Er gjennom omtrent det samme. Forskjellige spesialister, men testene er stort sett det samme og ingen blir særlig klokere. Har vært innom både sykehus og de som har egne klinikker. Ventelister over alt, frem og tilbake osv. Samtidig har jeg ikke mye energi heller, men møter opp der jeg har time uansett. Men som sagt, utredning tar tid og ventelister har jeg vært mer uheldig med samme om man ringer og presser på. Ventelister varer omtrent 3-4 mnd overalt. Det er kjipt. I desember har jeg hatt det sånn i to år og er mektig lei. Samtidig kan jeg ikke søke jobber osv når jeg har det sånn. Må bli friskmeldt og ha noe å stille opp med før jeg kan søke på noe osv. Så det er stort sett bare venting og falske forhåpninger. Krangler med tiden og tålmodighet:/

Leser stort sett krim jeg også, året rundt, men rundt denne tiden må jeg ha noe mørkere og dystrere. Litt snikende uhygge. Det elsker jeg. Har sett så mange skrekkfilmer og lest så mange grøsserbøker gjennom årene at jeg tror jeg er kurert, men det er sjangre som jeg rett og slett aldri blir lei av:)

Og det er utrolig hva overlevelsesmekanisme kan gjøre. For deg var det nok at du blir mer positiv, min overlevelsesstrategi for meg for tiden er bøker, kaffe og blogging (bokblogg). Det er de eneste få tingene som holder meg litt oppegående og som jeg klamrer meg fast til hehe, men skulle gjerne ha hatt noe mer å fylle dagene med. Gjør jo husrengjøring og noen dagligdagse ærender, men stort mer enn det klarer jeg ikke. Svimmelhetsanfallene slår meg ut, det er det som er greia. Men ved siden av lesing og blogging, skulle jeg ønske jeg kunne være opptatt av noe som kunne hjelpe meg ved å få tiden til å gå litt fortere.

Og takk for at du/dere tar meg for den jeg er:) Har ingen venner i virkeligheten (de har forlatt meg i årenes løp) så har bare mine nærmeste. Setter jo pris på dem og alt sånt, men det er lett å bli isolert gitt. Ikke rart jeg drukner meg selv i bøker:)

Uff, høres ikke ut som du har det noe bra :(
Kjenner meg veldig igjen i følelsen av å sitte hjemme og rotne opp!
Jeg jobbet veldig med meg selv for å finne noe mening og positivt i hver dag... jeg fikk et kjempe løft da jeg endelig tok avgjørelsen og kjøpte meg hund! :)
Finnes det noe du kan finne på som kan gi deg litt løft? En annen hobby? Sosialt? Forening? Noe frivillig som du kan tilpasse formen?
Det er så vondt å gå slik du gjør nå, så håper virkelig du kan finne noe!
Får du forresten noe hjelp for psyken? Kanskje du trenger det for å få det litt bedre?
Stor klem

Takk for omtanke:) Er vel vant til å ha det vondt og vet nesten ikke hva det er å være frisk og fornøyd lenger. Mens andre lever livene sine, sitter jeg hjemme og krangler med tiden. Nesten som en forbannelse, gitt. Ikke rart man blir mørk da, men så har jeg heller aldri vært positiv:)

Lesing er vel den eneste hobbyen jeg har for tiden. Malte litt før i tiden, men det har jeg ikke hatt helt energi til og venner har jeg ikke. Jeg hadde det en gang i tiden, men er flink til å få folk til å forsvinne haha. Så har bare de nærmeste som kommer innom av og til. Det er vel det eneste sosiale jeg får. Men så har jeg aldri vært særlig sosial. Savner å være opptatt med noe og få tiden til å gå. Det er et savn, men aner ikke hva det skulle være ...

Godt å høre at du kom deg gjennom den vonde tiden. Å sitte i klisteret er virkelig ikke noe gøy mens andre "bestemmer" over deg lege, nav osv... Livet er ikke annet enn kjipt. Så jeg drukner meg selv i bøker:)

Og en klem tilbake til deg:)

Synes også det er trist å lese om hverdagen din, føler med deg, vet hvordan du har det. Har lagt et tøft år bak meg med psykiske utfordringer, men greide heldigvis å få meg hjelp. Det bør du også tenke på, det finnes hjelp å få. Du virker som du har god selvinnsikt og er klar over dine feil og dine sterke sider, du virker ærlig og legger ikke skjul på noe. Det er tøft gjort. Det viser at du har tæl. Håper det løser seg på et eller annet vis for deg. Jeg skaffet meg også hund som grethe 87 og det har hjulpet meg enormt, får fokus bort fra meg og det jeg sleit med og sliter med,og den ubetingede kjærligheten og hengivenheten hun viser meg har gjort noe med meg og det er bare positivt! Elsker henne for det hun har gjort med meg som menneske.Er selvfølgelig en forutsetning at du liker dyr da.Lykke til, og klem til deg.

Så bra at du også kom gjennom det for jeg vet hvor langt ett år er og selv har jeg trødd hjemme litt over ett år nå og vet ikke hvor lenge jeg må trø hjemme. Umulig å si når jeg blir friskmeldt osv osv, det er det verste.
Jeg er selvsagt glad i dyr og jeg stoler mer på dyr enn mennesker:) Men akkurat nå har jeg ikke form til å ha ansvar for noen dyr. Får svimmelhetsanfall når jeg har gått et lite stykke og jeg tåler heller ikke å stå lengre enn 5-6 minutter før jeg får tåkesyn og da må jeg bare finne meg et sted å sitte. Utrolig rart, men sånn har det blitt. Så i skrivende stund må jeg nok vente med å skaffe meg et dyr., Men har katt da, på en måte, som jeg skaffet meg da jeg var 18. Men da jeg flyttet hjemmefra for litt over to år siden valgte jeg å la ham bli boende hos foreldrene mine for var redd han ville rote seg bort i område på et nytt sted og det ville ha vært vanskelig for meg hvis han rotet seg bort og jeg aldri fikk se ham igjen. Så jeg valgte å la ham bli værende hos foreldrene mine, men er hos foreldrene mine omtrent en gang i uka og da får jeg møte ham:) Så det er et av de få høydepunktene jeg har.

Vet ikke hvorfor jeg deler alt dette med dere og hvordan jeg har det, men er bare ærlig. Er lei av folk som svever på rosa skyer og påstår at livet er fantastisk. Det er bare noe sprøyt:) Så jeg velger å skrive ting som det er. Hater livet mitt og jeg kan ikke noe for det. Leser så mye som mulig og drikker masse kaffe. Og blogger om bøker. Det er en av de få tingene jeg holder fast i for tiden. Min overlevelsesstrategi:) Skulle bare ønske jeg kunne finne en måte å få tiden til å gå. Det er det som er det verste.

Synes det er helt greit at du deler det med oss jeg. Ærlighet varer lengst, og det er sant! Det er greit for andre å høre om at livet arter seg forskjellig og rosa skyer som gjenspeiles i media og facebook osv vet vel de fleste av oss at egentlig ikke finnes, men jeg synes også livet mitt var dritt for et år siden, men det går ann å snu det med tiden og at selvfølgelig de opplagte problemene dine som svimmelheten og tåkesyn opphører. Ikke rart du synes "life stinks "akkurat nå.Jeg må bare innrømme at jeg trodde ikke at jeg skulle bli så bra som jeg er nå, trodde det var noe jeg måtte leve med og at jeg fikk bare "venne meg til det", men det har jammen gått seg til. Vil bare at du skal vite det, selv om du ikke klarer å se det nå, kjenner også den følelsen veeeldig godt.

Bra at du har kommet deg såpass godt gjennom det. Selv føles det ut som om jeg har kjørt meg fullstendig fast, og vet ikke hvordan det er å være frisk/opplagt/oppegående. Alt er bare så monotont og ikke noe å se frem til. Da er det jo lett å ha det sånn som det er. At livet føles kjipt. Alt tar så lang tid. Det er det som er det verste med alt og ikke ha så mye å se frem til heller.