Faen ta skjebnen handler om 17 år gamle Hazel Grace. Hazel har lungekreft på tredje året og begynner å bli vant til at morens viktigste jobb er å ta vare på henne. Det var også moren som tvang Hazel til å delta i en støttegruppe for kreftramt ungdommer, noe som Hazel var helt i mot. Men det viser seg å ikke ha vært så dumt likevel, for i støttegruppen møter Hazel, Augustus Waters. Augustus har selv hatt kreft, men er frisk og er med i støttegruppen for å støtte vennen Isaac. Allerede fra første stund er det noe mellom Hazel og Augustus og det som starter som et vennskap utvikler seg sakte til noe mer. Selv om det ikke er så lett når den ene har et kunstig ben og den andre sleper rundt på en oksygentank. ”Verden er tydeligvis ikke en fabrikk som oppfyller ønsker.” (sitat fra boka, s 214). Men to ungdommer som begge har følt på det å nesten ikke ha flere dager igjen og som vet at man må leve hver dag som om den var den siste, gir ikke opp av den grunn. På jakten etter et møte med den mystiske forfatteren til ynglingsboken deres bruker de sitt siste ønske på å få dra til Nederland. Og det skal vise seg at kjærlighetshistorien deres skal bli en av de sjeldne.
Faen ta skjebnen er en roman som handler om så mye mer enn kreft. Kjærlighet, humor, sorg og livsglede er bare noen av de mange ordene som beskriver denne fantastiske boka. Boken byr på både latter og tårer og når du først har startet å lese boka er det vanskelig å legge den fra seg. Jeg synes dette er en utrolig god bok fordi den er veldig rørende og realistisk. Jeg synes også at måten de to hovedpersonene kjemper på og at de aldri synes synd på seg selv er inspirerende. Boken passer for alle over 12 år fordi det kan være et veldig trist og tungt emne. Boken er lettlest men skrevet på en ganske moden måte som også gjør at jeg synes den passer for alle over 12 år. Denne fantastiske romanen av John Green gir jeg et terningkast 5.
