Begynte på boken med litt skepsis siden den var så oppskrytt. De første 50 sidene var vel sånn passe, språket var veldig godt, men handlingen ble litt uinteressant. Men etterhvert tok den seg opp og den siste halvdelen av boka gjorde den til en favoritt! Maken til bok skal man lete lenge etter. Vakker beskrivelse av håpløs kjærlighet og hjelpeløs mellommenneskelig forståelse. En blir så glad i denne gestalten i hans sårhet og oppriktighet..Han vil jo så gjerne, men får det ikke til! Alt går ham imot og troen på seg selv har han aldri hatt! Hvorfor jeg elsket denne boken kan jeg ikke sette fingeren på. Den var selvfølgelig knakende godt skrevet, men kanskje vi kjenner oss igjen i mislykkede forsøk som vi gjør i en vanskelig verden?
Viser 2 svar.
Jeg synes boka hadde et visst driv og jeg liker den stillferdige stilen, men mest er det bare trist å lese om et menneske som i så liten grad tar tak i sitt eget liv. Ok bok, men ingen favoritt.
Ble ferdig med Stoner i dag, og det var et punkt underveis hvor jeg virkelig ble grepet, så det er dette de snakker om, de som snakker. Du fanger opp det jeg ikke trenger å gjenta en gang til.