Bokelskere.no

Hvordan gikk kampen i går kveld. Kampreferat utbes ;-) Skal på kamp sjøl i kveld, junior herrer på et sted som heter Husnes.

Ønsker deg en flott skoledag med skuldrene nede. Klem så det holder fra meg :-)

Det gikk ok, men vi tapte 6-1. Jeg tror ikke at vi var helt 'skrudd på' til kampen, så vi sliter litt med å finne plassene våre på banen, og vi markerer ikke motspillerne tydelig nok. Får et mål imot kanskje halvveis inn i 1. omgang, etter et frispark rett utenfor ''16-meteren'' på 7'er bana. Vi får ikke helt de store sjansene selv, men innsatsen er god, og vi prøver å få til litt pasningspill. Vi henter oss godt inn mot slutten av omgangen, men det er desverre 3-0 til Nordre Eidsvoll (NE).(motstanderlaget) 2. omgang startet ganske bra, men detter plutselig helt sammen, og NE får tre kjappe i løpet av 3-4 min. Vi utfører et par bytter, og kommer dermed opp på beina igjen, og scorer et fint mål, med pasning fra høyre cornerflagg, inn foran mål og rett i beina på spissen som setter den langs bakken i venstre hjørne. Jeg kjente at kroppen fungerte ikke helt som den skulle i går, er forkjølet, så musklene ville rett og slett ikke. Men, innsatsen var god, og det er mest uflaks som gir den dårlige målforskjellen.

Klem tilbake :-)

Det er jammen ikke rart dere taper hele tida når trener`n roper på Boda hele tida. Dere to kan umulig vite hvem, hva, hvor på banen ;-) Fotball nede i divisjonene og det meste av aldersbestemt fotball handler jo om å ha det gøy; være sammen med venner, være sosial, trene som du sier. Det er godt å bli fysisk sliten, du bygger opp overskudd til andre ting som f.eks skolen.

Ja, god morgen flotte skole-, bok- og fotballjenta mi :-) Fikk så lyst til å si noe fint om navnet ditt. Har aldri hørt sammensetningen Bodil Andrea før men det slo meg ganske fort hvor harmonisk det lyder. To flotte navn som glir mjukt og rolig over i hverandre, ingen harde konsonanter som bryter opp. Tenkte jeg kunne kalle deg BA, eller kanskje Bea, men jeg synes det er så fint å bruke hele navnet ditt, så jeg kommer til å gjøre det. Kjenner på meg at det er godt å si det.

Ha en fin dag på skolen, Bodil Andrea. Solskinnsbamseklem til solskinnsjenta mi :-)

Har begynt å tenke tanken på å begynne å lese Himmelblomsttreet igjen. Så slår det meg at den boktittelen også kan være navnet på det gode vennskapet vi har fått gjennom de siste dagene.

Ha en strålende solskinnsdag :-)

Himmelblomsttreet er absolutt verdt å lese. Gled deg! :-)

Kan du tenke deg hva jeg gjorde ved midnatt? Jeg, taram-taram-tararararam-taram, starta endelig på andre kapittelet av Himmelblomsstreet :-) Blir spennende å følge Jens Oder Flirum videre, og hva egentlig et himmelblomsttre i denne sammenhengen er. Har en gryende mistanke om at det ikke er så positivt, vi får se.

Som du husker kalte jeg det fantastiske vennskapet som har oppstått mellom oss den siste tida for nettopp Himmelblomsttreet. Hvis vi snur det til et positivt ord så tenker jeg at det beskriver hvilken retning dette har tatt og at dette vennskapet vil vokse og bre seg oppover og utover med blomster i alle regnbuens vakre farger. Igjen millioner takk for at jeg har fått lov til å bli kjent med deg, Bodil Andrea :-)

Steinar, det gleder meg å registrere at du også liker "Himmelblomsttreet". En virkelig god bok, til tross for en noe merkelig innledning. Du kommer til å like "Afrodites basseng" også. Spent på hva du mener om slutten på den ;-) G.N. har forresten nylig uttalt at han ikke utelukker en fjerde bok i "Mengele" serien.

Da er jeg endelig ferdig med den siste boka i Mino-trilogien, og boka, Afrodites Basseng, blei en stor leseopplevelse. Den kan leses som ei bok aleine eller den kan - og bør? - leses som en fortsettelse av de to andre. Reint litterært mener jeg dette er den beste av de tre, med virkelig godtskrevne partier som vitner om et stort fortellertalent med hjertet i fortellerkunsten.

Mens Mengele Zoo var Minos historie med fokus på den vestlige verdens kommersielt ødeleggende opptreden midt i jordas hovedpulsåre, og den lille forsvarende manns litt håpløse kamp mot disse delvis statsstøttede ødeleggelsene, hadde GN i Himmelblomsttreet latt den lille vise mann, representert ved både Mino og Yenso, finne en mulig nøkkel til å ende en vestlig verden som er ødelagt av krig og hvor de siste destruktive kreftene gjør opp seg i mellom; himmelblomsttreet blir sådd forskjellige steder i Europa og vokser i alle himmelretninger, ...

..., innover norges grenser intet unntak. Langt oppe i dalene, enda lenger unna enn der Yenso hadde sin oppvekst i forrige roman, bor Jonar Snefang og sønnen Erlan på 9 år. Her driver de med sin daglige dont; faren er en dyktig hobbyforsker som lærer bort livets kunnskaper, og så godt han kan, skolebøkenes kunnskaper til sønnen. Mino dukker opp i en gjestopptreden som flyger. Ikke rart han har en litt rar oppførsel når han reiser etter å ha avlevert godset til far og sønn, bl.a ei kiste som må ses på som ei skattekiste i denne romanen.
Nede i ørkenen i nord-Afrika kjemper ei vakker jente for livet på sin ferd nordover mot et spesielt fjell. I det meste av boka er hun en stri og gjentagende drøm i Jonar sitt indre landskap.
Så kommer himmelblomsttreet til dalen. Den vokser raskt og tett, like tett som i Amazonas i forrige bok. Far og sønn stenges fullstendig inne av de 5-6m høye buskene, og de forstår at noe spesielt har skjedd med verden. De oppdager at vannet i innsjøen ved hytta må rense seg sjøl før det kan drikkes, at det medfører galskap uten den vitenen.
Mino har helt bevisst satt igjen flyet - han er jo tryllekunstner, og overlever sikkert, sjøl om det er det siste vi ser og hører til ham i denne romanen. Far og sønn bestemmer seg for å reise sørover i Cessna-flyet for å se om det fins liv andre steder. Mino har satt igjen tilstrekkelig med flybensin til at de kan fly i mangfoldige timer. De lærer seg alle finessene ved flyging generelt og instrumentbruken.
I sin ferd sørover ser de at kun de høyeste fjellene og innsjøene er udekket av himmelblomsttreet. De lander i Oslobukta og finner Oslo like ødelagt som resten av landskapet underveis. Kun en uteligger er å se.
De sikter videre på Gardasjøen hvor det kan være liv ved et forskersentrum, et kloster. Og det stemmer, de finner fram. Etter mange dype samtale med broderne, som også er forskere, finner Jonar ut at det kan være mer virkelighet i drømmen enn de aner, og far og sønn samt den nye leikekameraten Andrea, laster flyet for å leite etter den vakre kvinnen Ooni.
Romanen ender med at de faktisk finner henne og de to nye "fosterbarna" hennes.
Dette er kort oppsummert historien. GN bruker alle de viktige hendelsene i boka som metaforer for å si at vi nå har vi sjansen til å stille klokka på null før det blir for seint, og starte på nytt. Dette er mulig bare vi tenker sterkt nok.

Foruten å ha elementer av både eventyr og science fiction over seg, er det det beskrevne forholdet mellom far og sønn som gjør boka til mer enn ei god spenningsbok med miljøtilsnitt. GN beskriver forholdet dem i mellom på en så varm og fin måte at jeg personlig måtte lese flere korte partier opp igjen for å nyte det. Fantastisk!
Terningkast 6 fra meg. En enda sterkere sekser enn Mengele Zoo!

Har ved siden av fotballen drevet utstrakt litterært utroskap denne helga. Lørdag kveld la jeg vekk alt som kunne leses og logga meg inn på youtube. Der leita jeg fram gamle 70-tallsslagere med norske artister. Spilte bl.a Randi Hansen med Hvis Æ Fikk Være Sola Di (som jeg tipsa BA om), Hans Petter Hansen og mange andre. Vrei det deretter over til gamle og undervurderte Demis Roussos, og spilte hele gullrekka hans. For en stemme, for en stemme - for noen sanger. Jeg fikk også ny kunnskap: Når han synger så intenst og inderlig sørgmodig og vakkert på rockeballaden Rebecca er det fordi det var navnet på (den ene?) kona hans, og hun døde i en trafikkulykke... Den skal jeg også avslutte denne søndagskvelden med.

Den sangen med Randi Hansen du nevner, husker jeg godt. Mener at den toppet de norske hitlistene en periode. Hans Petter Hansen var også bra. Det er artig mad musikk, faktisk er det for meg en minst like viktig hobby som lesing og trening......Tilbake til Gert Nygårdshaug. Jeg leste nylig at han tidligere har egentlig er utdannet snekker, at han har seilt til sjøs flere år, og at han er skarp motstander av USA. Det siste har for så vidt kommet frem i flere av bøkene hans.

Å ja, musikk er viktig for meg. Den største helten er Bob Dylan. Det fins mye god poesi i hans skrevne ord og jeg forstår dem som i mange år har ment han er verdt nobelprisen i litteratur. Den konkurransen er dog beinhard.

Har nå lest meg et godt stykke videre i Himmelblomsttreet. Har hele tida urolig mage når jeg leser, ser for meg at dette går mot en katastrofe. Han får kanskje ikke nobelprisen i litteratur, Nygårdshaug, men gudene veit han skriver knallgodt om det som engasjerer ham. Fins ikke ei intetsigende eller kjedelig side!

Innledningen, det første kapittelet, som jeg husker det nesten to uker tilbake, virka som du sier, noe merkelig. Regner jo med at GN har en plan med det første kapittelet, og at dette mikses med JOF sitt dramatiske opphold i jungelen som jeg nå har begynt på. Gleder meg til fortsettelsen, yess man!

Som skrevet under en annen tråd kunne jeg ikke hatt verken denne boka eller andre bøker på øret. Jeg må holde i noe, bok eller avis. Jeg leser derfor nesten ikke aviser på nett. Jeg er Dagbla`-mann :-)

Damen med det flotte navnet har senket skuldrene nå og puster normalt. Har det strålende akkurat nå, Bodil Andrea. Men det fins potensielle tordenskyer framover. Hun bruker meg for hva jeg er verdt, og det er godt å oppleve.

Gled deg til fortsettelsen! Nja, du finner tidsnok ut hva himmelblomsttreet er ;-) Takk tilbake :-)

Da skal jeg fortelle deg en liten hemmelighet, Bodil Andrea. Mens vi har vært opptatt med andre ting har jeg avslutta kveldene med GN og jeg har lest ferdig Himmelblomsttreet. Ei uventa og spennende bok som er nesten på nivå med MZ. Fikk en femmer av meg. Og tru det eller ei, nå er jeg 120 sider av gårde i Afrodites Basseng, altså har himmelblomsttreet vokst seg langt innover i dalene. Kanskje, hvis vi kikker ut av hvert vårt vindu akkurat nå, har treet jeg har kalt vennskapet vårt opp etter, vokst 5-6 meter opp i lufta hos deg og meg...

Da er Mino`en vår tilbake i manesjen :-) Han og Maria Estrella kom nettopp inn fra jungelen. Blir spennende å lese videre i kveld!

Du har mer spenning i vente, Steinar. Gert vet å overraske ;-)

Da har spirene til Himmelblomsttreet skutt til værs i England, jeg har med andre ord lest ferdig boka :-)

Igjen ei god bok fra Nygårdshaug, om enn litt annerledes enn Mengele Zoo i og med at han nå skifter scener og tid underveis. Etter et litt uforståelig første kapittel fikk hele boka en god og truverdig mening til slutt, gitt forutsetningene han bygger opp, Gert`n.

Det var fornuftig å supplere persongalleriet med JOF samt de nye i Amazonas jungel. Å gi Yenso, Jens Oder, en forhistorie var en nødvendighet og Gert håndterer ungdomsåra til JOF på en god måte. Han er vittig i måten han gir liv til den uinteresserte og likeglade ungdommen, jvf Kaia Moen og annet, men det går aldri på bekostning av den etter hvert oppvåkningsprosessen JOF går gjennom via den feilaktige dommen for drap. Kanskje er det Gert sin måte å si at det alltid er håp for den som vil bidra med noe positivt i verden, det underbygges i tilfelle av donasjonen til oppbyggingen av forskningsinstituttet i Manaus. Veit jeg går fram med harelabb nå, en kan tolke så mye i hvilken som helst retning en sjøl vil.

Han sparker igjen hardt i rævva på de kommersielle kreftene og viser hvor galt det potensielt kan gå når de gis frie tøyler, eller tar seg til rette som her i Amazonas. Gert lar de kommersielle kreftene skape splid, sette de ulike stammene opp mot hverandre, slik at indianerne sjøl kan ta rotta på hverandre, og han lar en ulykke skje med et livsfarlig stoff som utsletter et stort område.

Et Europa etter hvert i krig og full oppløsning er neste grep. Han lar da reine banditter og mange ulike klaner og konstellasjoner råde krigsgrunnen. Jeg får ikke helt med meg om dette også kommer som en konsekvens av at de kommersielle kreftene overtok for vanlig styre og stell også i Europa. Sikkert meg det...

Men så godt da at Minos tryllekunstner og Yensos klokskap i fellesskap tar tak i situasjonen. Gert lar jo oppdagelsen av Himmelblomsttreet vise vei, han mener antagelig at om vi lar naturen få fred vil verden bli et bedre sted, eller i hvert fall lege mange av verdens sår. Tukler vi med den går det til slutt ad undas.

Dette skriver jeg noen få timer etter leseslutt og jeg kan hende endrer mening om noe av dette når jeg får tenkt nærmere på ting, får det litt på avstand. Jeg gir boka en soleklar femmer. At jeg lar sekseren være kommer av at jeg sliter med at Mino overlevde forrige bok ved å svømme over havet. Finner det litt ulogisk sjøl om Gert har gitt ham magiske evner. Han kunne latt ham bli plukka opp av fiskeskøyte, som et eksempel, og snodd en kort historie rundt dette.Jeg tenker også at likene til Maria Estrella og de andre neppe kunne unngått å ha gått i oppløsning etter den tidsangivelsen Gert skisserer. Pirk, men litt vesentlig pirk. Gleder meg til jeg får fatt i Afrodites Basseng, og hvor veiene til JOF, Niels Oder og Mino fører oss hen :-)

PS: En ting står fullstendig klart for meg nå. Om et vennskap skal ha et navn MÅ vennskapet med Bodil Andrea hete Himmelblomsttreet. For ei jente, for et vennskap!

God og grundig anmeldelse! I kveld skal altså "Mengele Zoo" feires på "Rockefeller"i Oslo, det er 25 år siden denne fantastiske boka utkom. Jeg fant dessverre ikke anledning til å reise over til Oslo, får heller lese om jubileet på nett og i aviser i morgen. Blir spennende å høre om også "Afrodites basseng" innfrir hos deg ;-)

Var i Bergen i helga og innom Åsane Senter fant jeg Afrodites Basseng hos Ark Beyer. Starta å lese i går kveld og er røflig 40 sider av gårde. Interessante skikkelser han skaper, GN. Mino som pilot...

Spent hva du kommer til å mene om avslutningen ;-)

150 sider avgårde virker dette litt annerledes enn begge de to første - som var ulike hverandre, denne er eventyraktig. Interessant, er min foreløpige "dom".

Da har jeg godt stevnemøtenytt, Eivind og Bodil Andrea. Traff Afrodite på Åsane Senter lørdag formiddag og hun sa ja til å bli med meg hjem ;-)

Jeg veit, jeg veit Eivind :-) Har tatt et tigersprang tilbake til dalføret innafor nå, ergo ting har hendt sida jeg skreiv forrige innlegg. Hvor Gert`n tar veien nå er i det blå. Please, keep quiet ;-)

Du har så rett, så rett, Steinar - Aldersbestemt fotball SKAL handle om å ha det gøy. Da jeg spilte aldersbestemt for min klubb Mathopen IL (50 års jubilant i 2015), hadde jeg trenere som var flinke til å vektlegge dette. Aldri topping av laget, egen sang mens vi varmet opp til kamp, og avslutningsfest ved sesongslutt, der det ble delt ut diplom til alle. Ingen forskjellsbehandling ! Da jeg kom opp til juniornivå , ble det litt strengere. Den nye treneren der, innførte blant annet fraværsprotokoll. Men til gjengjeld er det ingen av mine fotballtrenere jeg har lært så mye av som nettopp ham.
Og som du nevner, det gir en fantastisk følelse å bli fysisk sliten. Nå spiller jeg ikke seriefotball lenger, men jeg følger med på min moderklubb sin kamp for opprykk til 5. divisjon.
Og Bodil Andrea - jeg må slutte meg til Steinars skryt av navnet ditt. Virkelig vakkert ! Bodil og Andrea er fine navn, både hver for seg, og i kombinasjon. Videre må jeg si du er heldig som har fått Steinar som støttespiller. I ham har du fått en virkelig ressursperson :-)

Det er bra :-) En god fotballtrener i yngre årsklasser skal ikke bare ha kunnskap om treningsøvelser og kamptaktikk, han/hun skal også ha evne til å arbeide med barn og unge.