Har lest de elleve første sidene, og liker språket. Lettlest og ikke så innfløkt som jeg ville trodd med tanke på tidsepoken boken er skrevet. Dog føles det litt ut som jeg leser en turistbrosjyre eller en kjøpekontrakt for en usett eiendom, på grunn av de detaljrike beskrivelsene av området. Jeg er egentlig ikke så glad i dette virkemiddelet i bøker, men det "irriterer" meg ikke nok til å gi opp.
Viser 13 svar.
Begynnelsen krever konsentrasjon, og jeg har brukt relativt lang tid på den. Les langsommere, les en gang til, sier jeg til meg selv underveis, og nå har jeg kommet til side 12. Da begynner det å bli litt flyt. Han vegrer seg ikke for å beskrive, vurdere og dømme, Honoré de Balzac. Mye kan vel skje etter side 12 da. Muligens er det selvironi når han skriver på side 9: "Skulle man forklare hvor gammelt, sprukket, råttent, vaklevorent, medtatt, lytefullt, vanført og utgått dette innboet egentlig er, ville det bremse fremdriften i historien så kraftig at ingen tidspressede lesere ville ha tilgitt det." Det kan være et spark til leseren som ikke er tilstrekkelig tilstedeværende i universet hans også. Jeg tar en tur ut i regnværet og kommer sterkere tilbake, Far Goriot.
Mitt førsteinntrykk er ganske likt ditt, selv om jeg reagerer mer på det jeg føler er oppramsing av personene. Personlig liker jeg bedre at menneskene i en historie kommer inn på en naturlig måte og blir beskrevet da, ellers synes jeg det blir overveldende med informasjon. Dette er selvfølgelig en personlig preferanse. Forhåpentligvis er dette noe som går seg til etterhvert.
Helt enig, men da jeg skrev innlegget hadde jeg ikke kommet til personene. Måten de ble introdusert på ga meg "teatermanus" inntrykk.
Skjønner hva du mener med "teatermanus", selv om jeg kanskje ikke synes det er riktig så ille. eldigvis tok det ikke mange sidene før jeg synes det glir mer naturlig.
Nå er jeg også kommet dit at det er litt mer flyt. Og Vautrin virker som en meget interessant person!
Teatermanus og turistbrosjyre?
Jeg synes sammenligningene halter litt.
Jeg er enig med deg at det blir mye informasjon på få sider, men dette er et skjønnlitterært verk som har andre kunstneriske kvaliteter enn faglitteratur / sakprosa, f.eks. bruken av språket, fortellerstil etc.
Kjell G sier at romanen kan karakteriseres som tilhørende realismen. Er det riktig?
Turistbrosjyre ble kanskje litt feil, og ga et mer negativ inntrykk enn det som var hensikten.
Med teatermanus mener jeg at jeg får en opplevelse av at det er sånn regissøren av et teaterstykke ville ha instruert skuespillerne og beskrevet omgivelsene for å få de til å sette seg inn i det. Det har mer med måten forfatteren formidler karakterene utseendemessig enn personlighetene.
Eg synes det var ei fin samanlikning, eg
Det er flere store norske og utenlandske forfattere som har slik stivestil, utmalende og dvelende i sine beskrivelser om personer og miljø.
Vi må huske på når denne boka blei skrevet med den tids stil (boka er fra 1835) jeg synes det blir litt feil om en sammenligner gamle bøker med nåtidens skjønnlitteratur
Fra Norske store leksikon: Realisme-litteratur Den litterære retning som prøver å beskrive virkeligheten og livet så objektivt og nøkternt som mulig.
Det slo meg akkurat nå at bildet av spisestuen, leieboernes skitne servietter og dagligstuen vil sitte, antakelig lenge etter at jeg er ferdig med denne boka.
Hvis man ikke har lest noe særlig eldre litteratur blir det ganske naturlig å sammenligne med nåtidens skjønnlitteratur, fordi det er det eneste sammenligningsgrunnlaget man har. Jeg kjenner at det er helt klart "ei kneike" å komme over for min del, å ikke ha noe å sammenligne med.
Det går sikkert fint å komme over "kneika", og det er bra om du kan sammenligne med samtidslitteraruren. Håper du vil fortelle hva som er likheter og forskjeller underveis (litt har du jo skrevet om allerede)
Jeg tror vi er en gjeng med individualister med forskjellige interesser og lesevaner.
Lesesirkelen er et forsøk på å samle folk som er interessert i felleslesinger av (skjønn)litteratur.
For å få variasjon fra bok til bok, er vi blitt enige om fire kategorier, som tilsammen omfatter litteratur fra hele verden og fra alle tidsepoker. Kategoriene går i en fast turnus.
I hver kategori kan bøker velges fra ulike sjangrer: prosa (romaner, noveller), drama og lyrikk + evt. undersjangrer.
Om boken som blir valgt ikke faller i smak, er det greit å avstå fra felleslesingen.
Jeg må visst repetere de første sidene. Fikk nok ikke helt med meg hvem som er hvem, og det er nok bra å holde rede på nå som det blir mer handling, samtaler og situasjoner.
Lykke til videre.