Mørk, innestengt og fåmælt mann. Han går på jakt, ser tilbake på livet, undres over sin far, trenges opp i et hjørne. Mange fine naturscener. Jeg får sympati med hovedpersonen, spesielt som barn, og forstår hvorfor han bygger opp et sånt enormt indre trykk. Jeg måtte tenke på min favoritt David Vann og hans univers. Emanuelsen rekker ikke opp til Vanns nivå etter min mening, men er absolutt verdt å lese.
Sist sett
