Harpesang er ferdig lest, og jeg sitter igjen med et salig smil og ønsker at boka var tykkere selv om jeg egentlig vet at den var akkurat passe. Fortelleren, musikkprodusenten Jim, og hans musikalske funn, søsknene Thorsen med en gjennomsnittsalder på ca 80, engasjerer. Det er vanskelig å si noe uten å si for mye, men selve historien er varm og fin, og Henriksens måte å fortelle på med den rette blandingen av alvor, varme og humor er like god som den pleier. I tillegg kommer alle de spennende musikalske referansene - jeg vil ha et soundtrack!
Viser 3 svar.
Det var vel slik jeg følte det også, selv om jeg ga den en femmer.
Jeg er så enig med deg i beskrivelsen av boka. Levi Henriksens beskrivelser er bare så bra. Nok en gang har han levert ei bok med lun humor, varme og alvor, og ikke minst med en levende fortellerstemme.
Han er en av de norske nålevende forfatterne som jeg setter høyt.
Jeg hørte den på lydbok og der var det faktisk med et par sanger. Det var neppe de tre søsknene som sang, men en litt artig vri likevel :-)
Sist sett
