Bokelskere.no

(Lesesirkelens hovedtråd, med linker til eldre tråder:
LESESIRKEL 14/15)

Hei igjen,
Velkommen til gamle og nye felleslesing-deltakere.

De neste dagene skal vi forsøke å finne et skjønnlitterært verk som vi kan lese sammen og diskutere underveis.

Dette blir den andre boken i kategorien er Eldre verdenslitteratur (betegnelse Ev2)
(dvs. verker fra hele verden - unntatt fra Norden - utgitt før 1946)

Alle deltakerne kan foreslå én - 1 - bok, gjerne med begrunnelse
og link til boka.

Det er en fordel om den foreslåtte bokas [tittel] fremheves med fet skrift

I denne tråden kan vi diskutere så mye vi vil.
Etter kl. 21.00 førstkommende tirsdag lager jeg en ny tråd som kun skal brukes til å velge en av de foreslåtte bøkene.

Kom gjerne med spørsmål, dersom det er noe som er uklart.

VELKOMMEN MED FORSLAG!

Hei på en søndags morgen.

Etter det jeg kan se, er det såpass mange som ønsker å bruke fire uker på å lese Far Goriot, at jeg forlenger leseperiden (for hele romanen) til søndag 5. oktober. Jeg endrer sluttdatoen for TRÅD 1 til søndag 21. september, og lager ny tråd samme dag.

Det er mulig å forandre planen for felleslesingen av Far Goriot:

Hvem av dere ønsker en leseperiode på fire uker?
Hvem ønsker en leseperiode på tre uker?

(Det er kommet noen forespørsler om å forlenge til fire uker).

4 uker er fint!

Jeg tar gjerne fire uker, jeg.

Fire uker ville passet meg veldig bra :-)

Det går helt greit med 4 uker, jeg tenker det er viktig å legge opp løpet så alle får vært med.
Vi andre får bare ta en litt lenger pause mellom bøkene.

Jeg er ikke engang kommet skikkelig gang (har ikke boken å gjøre). Var derfor inne på tanken å "melde meg av" Far Goriot. Åpner dere for fire uker, kan jeg kanskje likevel klare å henge på :-)

Jeg er ikke sikker om det blir utvidelse til fire uker. Må vente litt for å se om det er mange som ønsker det.

Dersom det blir lengre leseperiode, forlenger jeg i så fall perioden for TRÅD 2 med én uke (fram til søndag 5.oktober).
TRÅD 1 kan selvfølgelig fortsatt brukes til innlegg om de to første kapitlene, selv om den er gått ut på dato.

TRÅD 2 kommer jeg til å lage torsdag 18. september, og der blir det opplyst om leseperiodens lengde.

Håper du blir med.

Takk - ja, det håper jo jeg også. Men plutselig var det så mye annet som måtte tas hånd om.

Eg henger meg på ynskjet om fire veker. Hadde sikkert greid det på tre, men eg ser at med framdrifta eg har hatt til no så vil fire passe meg best.

Fire!

Jeg kommer til å lage to diskusjonstråder for Far Goriot, og jeg setter av tre uker til felleslesing og diskusjon.

Jeg er klar over at vi har forskjellige utgaver av romanen, men jeg får bruke min utgave (Verdensbiblioteket) når jeg lager plan for felleslesingen.

Jeg regner med at det blir slik:

Tråd 1: ca. 130 sider, f.o.m. 08.09 t.o.m. 19.09 (12 dager)
Tråd 2: ca. 100 sider, f.o.m. 20.09 t.o.m. 28.09 (9 dager)

Jeg lager Tråd 1 i morgen (søndag 7. september).

Dersom det blir mange innvendinger, er det selvsagt mulig å endre denne planen.

Kommentarer?

Jeg kunne tenkt meg fire uker. Da rekker jeg hjem igjen fra solferien før leseperioden er over. Det er selvsagt mulig å komme med kommentarer på et seinere tidspunkt, men jeg liker ikke å være på etterskudd!

Det er jo mulig å ha en leseperiode på fire uker.
Jeg lager den første tråden etter kl. 21 i morgen (søndag).
Får se hvordan stemningen er da.

Jeg ser at det skal holde hardt å holde lesetempoet for å rekke å bli ferdig på tre uker, så jeg slutter meg til Marits ønske om å forlenge til fire uker hvis det er stemnig for det hos flere. Er godt igang med boka, men det er så mange andre gjøremål som også må prioriteres :))

Jeg får lodde stemningen lenger opp i tråden + her:

Er det flere som ønsker å forlenge leseperioden til fire uker?

Tirsdag 2. september kl. 08.30

God morgen.

Jeg har endret tittelen på denne tråden.

Jeg synes det er best å bruke forslagstråden for hver bok til å diskutere hvordan vi skal gjennomføre lesingen av angjeldende bok. Dette er også for å unngå at hovedtråden blir svært lang etterhvert. Hovedtråden brukes til diskusjon om lesesirkelens organisering og om emner som angår litteratur og felleslesing generelt.

Når det gjelder felleslesingen av Far Goriot, vil jeg gjerne ha noen innspill fra dere:

Hvor lang tid skal vi bruke?
Er det nok med to diskusjonstråder?

Jeg lager snart en egen tråd der vi kan diskutere Honoré de Balzac og forfatterskapet (inkl. Ev2).
Jeg kaller tråden LESESIRKEL 14/15: Honoré de Balzac

Det er litt vanskelig å si noe siden boken fortsatt er på vei, men jeg tenker ca 100 sider i uken bør være overkommelig for de fleste. Vi bør vel ta hensyn til de som ikke leser så mye, men jeg synes 3 uker bør holde lenge.
Diskusjonstrådene blir fort uoversiktlige, men om vi fortsetter med å være flinke til å merke innlegget med kapittel så bør det holde med to tråder.

Verdensbikbliotekets utgave av Far Goriot har fire kapitler (deler).

Jeg foreslår to diskusjonstråder:

Tråd 1: kap. I + kap. II (130 sider)
Tråd 2: kap. III + kap. IV (100 sider)

og en leseperiode (for hele romanen) på tre eller fire uker.

Synspunkter / kommentarer?

Fant Solum-utgaven fra 2010 på det lokale biblioteket, så da er jeg klar ut i neste uke (må lese ferdig ei anna bok først).

Min utgave er på 287 s, 1952 oversatt av Trygve Norum. Mine kapitler passer ikke med Lillevis eller dine.
Første kapittel: Et borgerlig pensjonat, side 56
Andre kapittel: To visitter, side 93
Tredje kapittel: Inn i den store verden, side 166
Fjerde kapittel: Dødens overmann, side 224
Femte kapittel: Søstrene, side 260
Sjette kapittel: En fars død, side 287
Siden det kanskje er bare jeg som har denne utgaven og at jeg har lest boka tidligere så ikke ta hensyn til meg. Jeg skal nok klare å følge med hvor dere er i boka. Kan heller sende noen personlige meldinger hvis jeg er i tvil. Så kjør i vei!!

Jfr. mitt svar til Lillevi.

Det to første kapitlene i utgaven jeg har lånt, har 200. Og de to siste har 146. Ikke at det gjør noe, jeg skal alltids henge med. Ville bare si det :)

Forslagene dine ser helt greie ut for meg. Det ser ut som boken er lettlest så for min del klarer det seg med tre uker på å lese den, men jeg stiller meg bak flertallet når det gjelder leseperioden.

Begge mine utgaver (Lanterne 1975 og Gyldendal 1973, begge Norums oversettelse) er inndelt i seks kapitler:

Første kapittel: Et borgerlig pensjonat, ca. 40 sider
Andre kapittel: To visitter, ca. 30 sider
Tredje kapittel: Inn i den store verden, ca. 47 sider
Fjerde kapittel: Dødens overmann, ca. 47 sider
Femte kapittel: Søstrene, ca. 30 sider
Sjette kapittel: En fars død, ca. 20 sider

Det totale sidetallet er omtrent som i Verdensbibliotekets utgave, 230 sider.

Jeg får derfor antakelig problemer med ditt forslag til tråder, Kjell.
Jeg vet ikke helt hvordan dette kan løses, oppga kapitlenes navn så du kan se om vi ev. kan dele trådene etter sidetall, og ikke etter kapitler.

(Når jeg først kom i skade for å kjøpe en ekstra bok, skjønner jeg jo at det burde ha vært Verdensbibliotekets!!)

Dersom det stemmer det Hedvig skriver i sitt innlegg (for meg virker det slik, spesielt når det gjelder sideantall), skulle oppdelingen av din utgave bli slik:

Tråd 1: Første, andre og tredje kapittel.
Tråd 2: Fjerde, femte og sjette kapittel.

Jeg tror ikke det er hensiktsmessig med mer enn to diskusjonstråder for denne romanen.
Når vi bruker forskjellige utgaver, er det mulig å legge inn et lite sitat for å tilkjennegi hvor i boka man befinner seg, f.eks. referere en setning fra begynnelsen / slutten av et kapittel.

Dette ser fint ut, veldig oppklarende svar fra Hedvig!

Jeg er enig i at to tråder holder. Om det blir tre eller fire ukers lesetid spiller ikke så stor rolle for meg, men ikke mer enn fire.

Jeg har utgaven som har 4 kapitler og de er følgende:

Kap. 1, Et pensjonat
Kap. 2, Rastignacs inntog i sosietetsverdenen
Kap. 3. Dødens overmann
Kap. 4. Farens død

Så det virker som dine tre første kapitler tilsvarer mine to første og de tre siste tilsvarer mine to siste kapitler. Håper dette ble oppklarende for deg Lillevi.

Ja, tusen takk, oppklarende og nyttig! Regner med at opplegget fungerer greit for meg nå.

Det virker greit med fire uker. Da tar jeg begynnelsen før jeg reiser på 14 dagers ferie, og så rekker jeg slutten når jeg kommer hjem. Far Goriot blir ikke med til Rhodos - kofferten blir saktens tung nok likevel.

Vinner:
BOK NR. 5 i katerogien Eldre verdenslitteratur:

Honore de Balzac: FAR GORIOT (1834)

Lesestart: Mandag 8.september

Tolv andre bøker var også foreslått:

Canterburyfortellingene, Dekameronen, Fedre og sønner, Huckleberry Finn, Iliaden,
Krig og fred, Larmen og vreden, Moby Dick, Mrs. Dalloway, Rebecca,
Ringeren i Notre Dame, Ulysses

Det var ikke lett å finne "Far Goriot" i dag, måtte lete gjennom absolutt alle eskene med bøker som har stått urørt et halvt år, og fortsatt vil stå en stund til jeg har snekret bokhyller. "Far Goriot" dukket opp som aller siste bok i serien. Nå står bøkene, alle 70 som jeg fant av Verdensbiblioteket, i farlig høye stabler mens de venter på hylleplass. Så da er jeg klar til neste mandag.

Da har du i hvert fall ikke gjort samme fadese som meg ...

I min iver bestilte jeg fra hytta et eksempler gjennom antikvaritatnet (der jeg er en trofast kunde), for så å komme hjem å oppdage at i hyllene finner jeg en gammel Lanterne-utgave fra 1973 (oversatt av Trygve Norum, som den jeg kjøpte). Om noen er interessert, kan de få overta en ulest Gyldendal-utgave (i serien Verdenslitteraturen) med forord av Solveig Schult Ulriksen for kr 100 (send meg en privat melding). Jeg beholder den nostalgiske Lanterne-utgaven.
Hilsen "Hun som aldri lærer"...

Solveig Schultz Ulrichsen holdt de forelesningene om Père Goriot som fikk meg til å sky Balzac i flere tiår... Men hun var Balzac-spesialisten, så forordet kan være bra nok, det!

Vi er flere som aldri lærer; vil du overta et ekstra eksemplar av Gabriel Garcia Marquez' memoarer? Jeg mener å ha registrert i en tråd for en stund siden at du ønsket deg den - men da hadde jeg ikke lokalisert mine eksemplarer ennå. Dét har jeg nå!

Ha, ha, ja felles skjebne ... osv. Vi har vel utvekslet noen erfaringer på dette området før vi, annelingua :-)
Ang. advarselen om Solveig Schult Ulriksen og Balzac, kanskje jeg leser forordet til slutt. Det er ikke alltid det er så dumt.

Jeg sier ja, tusen takk til ditt sjenerøse tilbud om Marquez' memoarer. Tok en rask titt på ønskelisten din, men har dessverre ikke noe å by på her. I fare for å rote til Kjells tråd om Ev2 enda mer, hvisker jeg et tusen takk også for tipset om Larsens tatertrilogi - gripende og rystende lesing, er oppslukt.

Ser alltid for meg Lanterne-serien som pocketbøker, er det tilfelle eller er det en vrangforestilling?

De Lanterne-bøkene jeg/vi har, er i Pocket-utgaver; så jeg tror du har rett.
Sånn sett er den jeg kjøpte, innbundet i blått skinnbind, en "bedre" bok :-)

Jeg er glad i fine bøker, men de veier så mye og er upraktiske å ta med seg eller låne bort. Bøker skal vel først og fremst leses, kjenner at den indre estetiske sansen protesterer litt på dette snusfornuftige utsagnet. Det var vel en arkitekt, le Corbusier (?) som sa at funksjon er viktigere enn skjønnhet, eller noe i den dur, og jeg er bare litt enig med han.

"Form follows function" lyder sitatet - og det var den amerikanske arkitekten Louis Sullivan (han med den ikoniske og vakre Chrysler-bygningen i New York City - den skyskraperen som pleier å dukke opp på film for å vise at "nå er vi i NYC, dere") som formulerte det. Så det var før Le Corbusier. (Og poenget var at det funksjonelle måtte være viktigere enn at tingen var "pen å se på" - var det funksjonelt, ville det imidlertid også være vakkert.)

Edit: nei, så søren - det var ikke Sullivan som tegnet Chrysler Building! Men han tegnet mye annet fint - på engelsk Wikipedia ligger det både tekst og bilder...

Akk - da jeg skjønte at mitt eget forslag ikke nådde opp, håpet jeg ei stund på Faulkner. I sluttspurten heiet jeg på Huck Finn, men var ikke utspekulert nok til å stemme taktisk i siste runde.

Dermed skal jeg altså hente fram igjen Far Goriot, som jeg leste med litt blanda følelser for et års tid siden. Kanskje jeg med gode medleseres hjelp kan se verket med nye øyne?

Faulkner heiet jeg også på.

Alle ære til deg som går løs på Far Goriot etter så kort tid, og med så blandete følelser. Håper virkelig du - og vi andre - får et godt utbytte av å lese den i fellesskap!

Jeg leste den også for et år siden og ga samme terningkast som deg. Føler meg litt usikker på hva jeg gjør, har så mange andre bokprosjekter. Hos meg startet bokopplevelsen som et brak av begeistring, for så å dale ganske fort, og ble dermed en liten skuffelse til slutt. Kanskje forventningene var skrudd i været gjennom Tore Renbergs forord?

Jeg leser den gjerne om igjen; oppdager kanskje verdier jeg ikke fant første gangen. (etter hvert skumleste jeg litt innimellom, må jeg innrømme).

Her fant jeg fem år gammelt innlegg av Tore Renberg. Ser ikke ut som han var helt sikker på selv hvor mange ganger han hadde lest Far Goriot.
Men boka får jo utvilsomt en panegyrisk omtale.

Kanskje romanen blir bedre ved å bli lest flere ganger.

Der var flere gode forslag denne gangen også, og så skulle vi havne på ei jeg har lest, vel, vel, slik er nå det.
Jeg skal nok lese i "Far Goriot", eller "Gamle Goriot" som min bok heter igjen sammen med dere andre, det blir liksom en annen opplevelse da. Likte boka dengang og vil tro at det ikke har endret seg. Har tidligere lest Eugénie Grandet og Skjemtsomme historier, har Tapte illusjoner ulest i bokhylla.
Jeg heier litt på Honoré de Balzac, for vi har bursdag på samme dag :)
Så håper jeg at du Marit, kanskje opplever boka annerledes og forhåpentligvis noe bedre enn sist.

Jeg gikk visst glipp av stemmerunden, men dette blir jo bra!

Kunne ikke dy meg fra å snoke litt i hva dette er for en bok, selv om jeg helst vil vite så lite som mulig på forhånd. Jeg ble begeistret med det samme, for det jeg nå snikleser om denne boka minner meg veldig om en fantastisk film jeg nylig så, "The Grand Budapest Hotel", regissert av Wes Anderson. Nå måtte jeg finne ut mer om denne filmen, og kritikerne sier så vidt jeg kan se ikke noe om Le Père Goriot, men det skrives at filmen er inspirert av bøkene til Stefan Zweig, så jeg leste litt om han, og det viser seg at han tilfeldigvis har skrevet en biografi om Balzac. Oi, oi! Nå ble jeg både irritert og full av forventninger, for jeg elsket filmen, men skulle jo ønske jeg hadde ventet med å se den hvis den er inspirert av en som har skrevet ... dere skjønner, og i tillegg til det jeg leste om handling og tema var det noe med alt dette her som passet inn i filmen, synes jeg.

Nå har jeg jo ikke lest boka eller noe annet av forfatteren, og jeg kommer ikke til å lese noe som helst mer om noe før jeg faktisk skal lese den. Men i tilfelle det er en parallell, kan jeg jo advare dem som eventuelt hadde tenkt til å se denne filmen.

Hadde forresten tenkt til å foreslå Moby Dick, og ser at den også var foreslått!

Jeg er storfan av Wes Anderson, og likte The Grand Budapest Hotel godt (selv om den e.m.m. ikke når opp til f.eks. Moonrise Kingdom). Balzac har jeg visse problemer med - ikke fordi jeg har lest så veldig mye av ham, men fordi jeg fikk ham i vrangstrupen da Père Goriot var pensum på fransk grunnfag. Jeg hadde overhodet ikke sansen. I fjor (?) ga jeg imidlertid boken en ny sjanse, og ble positivt overrasket - dog kom jeg aldri lenger enn halvveis...

Det jeg ville frem til med denne innledningen, er at jeg ikke ser noen store likhetspunkter mellom Wes Andersons filmer og fortellerspråk, og Balzacs Far Goriot. Så jeg tror du kan slutte å ergre deg over rekkefølgen i kulturkonsumet ditt, og bare se frem oppdagelsen av en ny bok!

Ah, godt å vite! Takk for det. Blir sikkert artig å sammenligne likevel. Ja, gleder meg til å lese!

Torsdag 28. august kl. 20.05

Ny oppdatering. Rull nedover i denne tråden.

Ca. 50 minutter til valglokalet stenger.

Torsdag 28. august kl. 15.05

Da har jeg oppdatert foreløpig resultat.
Rull nedover i tråden.

Onsdag, 27. august kl. 18.00

Til orientering:

Jeg har fjernet (+ 1 stemme) fra Moby Dick, og
satt (+ 1 stemme) på Far Goriot

Grunnen til forandringen er at jeg ser at begge bøkene ligger godt an, og etter å ha lest Tore Renbergs innledende essay til Far Goriot (Verdensbiblioteket), har jeg fått mer lyst til å lese den enn MD.

Taktisk stemmegivning er fullt tillatt for alle deltakere.
Og nå har altså jeg bedrevet det.

Jeg synes det er riktig å fortelle dere hvordan jeg stemmer.
Jeg kan jo se hvem av dere som gir stemmer til hvilke bøker, men dere kan vel ikke se hvordan andre (enn jeg) stemmer. Jeg kan nok ikke se hvem av dere som eventuelt fjerner stemmer, men jeg skal forsøke å følge med på hvordan det utvikler seg.

Jeg regner med å lage ny(e) oppdatering(er) av stillingen i løpet av morgendagen.

Det viktigste er at dere stemmer på minst to bøker, og at dere gjør eventuelle forandringer (men ikke så mange at det blir igjen stemme til kun én bok) før fristens utløp i morgen kl. 21.00.

Mye fra meg nå beklager, men lurer på noe :)Hvor mange sider er Verdensbibliotekutgaven på? Har en utgave fra 1934 på 247 sider og vurderer om jeg burde bestille den nye? Har egentlig litt lyst til å lese den gamle.....

Verdensbibliotekets utgave er på 231 sider + Renbergs essay 15 sider.

Litt mye fra meg også :-)
Hvem har oversatt Verdensbibliotekets utgave? Er det noen spesiell oversettelse du/dere kan anbefale?

Den er oversatt av Thomas Lundbo.

Oversetteren skriver i et "Forord":

"Foreliggende oversettelse av Le Père Goriot er gjort etter Pierre Castex' kommenterte utgave fra 1960. Denne baserer seg på Charles Furnes samlede utgivelse av La Comédie humaine, hvor Le Père Goriot utkom som bind 9 i 1843, og på Bazacs rettelser i eget eksemplar.
[ . . . ]
Jeg har valgt å unngå å dele lange setninger opp i flere kortere, også der de kan tenkes å forekomme vel snirklete eller springende for en moderne norsk leser. Balzacs til tider svært mettede syntaks er et for vesentlig trekk ved hans stil til at man skal skånes for den."

Det var veldig ryddig av deg, synes jeg.
Jeg avventer litt, men siden jeg fortsatt ikke har stemt på noen av disse så blir det kanskje en stemme i siste liten. Avhengig av hvordan det utvikler seg.

Da må det bli stemmer på to bøker - minst.

Har allerede stemt på to andre bøker, men de er ikke med i innspurten. Om det vipper mellom de to på toppen så stemmer jeg også på den jeg ønsker å lese av de to.

Vi kan se hva andre stemmer ved å se hvem du har fått stjerner av på din side :0)

Ok.
Man lærer stadig noe nytt.

Ja, jeg var nysgjerrig på om de jeg visste kom til å stemme hadde stemt enda:)

Torsdag 28. august kl. 20.05.

Antall stemmer de enkelte bøkene har fått så langt:

1 Far Goriot (15 st.)

2 Huckleberry Finn (13 st.)

2 Moby Dick (13 st.)

4 Ringeren i Notre Dame (9 st.)

4 Larmen og vreden (9 st.)

6 Iliaden (8 st.)

7 Mrs. Dalloway (7 st.)

8 Rebecca (6 st.)

8 Krig og fred (6 st.)

8 Ulysses (6 st.)

11 Fedre og sønner (5 st.)

12 Dekameronen (4 st.)

12 Canterburryfortellingene (4 st.)

Dersom det blir endringer, skal jeg oppdatere ca. kl. 20 i kveld

Spennende!

Sitter på mobilen og orket ikke scrolle meg nedover alle svarene, så jeg vet ikke om det er opplyst om allerede. Men når starter felleslesningen, og hvor kan man stemme på bøkene? Kan man kunne stemme hvis man har vært med å foreslått bøker?

Neste felleslesing starter mandag 8. september.

Her kan du stemme på bøkene.

Ja, man kan stemme hvis man har vært med på å foreslå bøker. Du må stemme på minst to bøker. Det er for å unngå at folk stemmer bare på den boken de selv har foreslått.

Godt valg!

Ser autokorrekt'en på mobilen har vært ute å flottet seg igjen....Skal ikke være "kunne", det jeg mente å spørre om er om man kan stemme selv om man ikke har foreslått bøker?

Alle deltakerne - også de som ikke har foreslått bøker - kan stemme.
Og det håper jeg at de gjør.

Jeg tok litt av, som jeg har en tendens til å gjøre, og stemte på nesten alle bøkene ;) Vil absolutt være med på denne felleslesningen (heter det felleslesning eller felleslesing ?), var kjempeinteressant forrige gang jeg var med på et sånt leseprosjekt!

Du kan stemme på så mange bøker du vil. Du kan også fjerne stemmer underveis.
Det viktigste er at du har stemt på minst to bøker før fristens utløp.

Tja, jeg har kalt det 'felleslesing'. Er ikke sikker på om jeg har vært helt konsekvent, men for meg høres 'felleslesing' mer aktivt ut (presens partisipp av 'å felleslese') enn 'felleslesning', som virker mer passivt og mer "substantivisk".

Noen som vet om det ene ordet er mer korrekt enn det andre?

Det er lettere å se hvordan de to begrepene (lesing og lesning) skal brukes, om du sammenligner mer tilsvarende ord. For eksempel er bygging det å bygge et hus, mens en bygning er det ferdige huset. Jeg oppfatter derfor at felleslesing, altså selve prosessen, er det riktige ordet å bruke i vår sammenheng. Jeg har som deg, brukt felleslesing.

Tenker du at det da blir: Jeg er med på felleslesingen av og Ifjor var jeg med på felleslesningen av ?

Jeg tenkte vel strengt tatt ikke så mye mer enn akkurat det jeg skrev, da jeg skrev innlegget :-)
Det finnes sikkert noen norsklektorer her, som kan mye mer om dette enn meg.

Men enig det deg Strindin, litt artig tidsfordriv mens vi venter i spenning på resultatet. Er det noen der ute som ikke har bestemt seg - og kan avgjøre det hele i siste sekund...

Vi får ha litt tidsfordriv mens spenningen stiger med tanke på bokvalget....

Er dette en avstemming eller avstemning? Også synes jeg at "lett" skal være knyttet til vekt og at du i innlegget ditt burde skrevet: "Det er enklere å se...":-) Men! Jeg er overhode ikke konsekvent på det selv og jeg ser og hører at begge former brukes og er regnet for å være korrekte.

Språk er gøy! Jeg er helt på linje med Ava nedenfor: "avstemning" er det samme som votering; "avstemming" har ikke med stemmegivning å gjøre. Når man avstemmer noe, påser eller sjekker man ut at to verdier stemmer overens. For eksempel: "her må vi avstemme våre respektive forventninger til hva dette samarbeidet skal munne ut i". Og substantivet blir da: "avstemming". (Tidligere i dag satt jeg faktisk og snakket nettopp om behovet for avstemming internt i arbeidsteam! Temaet var hvordan skape best mulige team, og mitt anliggende var lederens muligheter til å forebygge at teamet går på en smell fordi man ikke er klar over manglende intern konsensus.)

Joda, du har nok rett i at "avstemming" betyr å sjekke at "to verdier stemmer overens".
Men kan det ikke også ha den andre betydningen? Mange ord har jo flere betydninger.

Det beste er kanskje å bruke ordet "votering" eller "stemmegivning".

'Avstemming', kan vel også kalles 'stemmegivning'.
Iflg. Tanums rettsskrivningsordbok kan sistnevnte ord skrives enten 'stemmegivning' eller stemmegi(v)ing.

*avstemning' betyr nok at det er slutt på stemningen

"avstemning betyr nok at det er slutt på stemningen"

Det var en usedvanlig original og morsom nytolkning av ordet. :)))

Nå er ikke jeg en del av lesesirkelen, men.........
Avstemming - kommer vel fra avpasse, innstille, justere osv, mens avstemning har med valg og votering å gjøre.
Men hvordan det blir brukt - er en annen sak.

Ja, jeg har stemt men ikke foreslått bøker.

Det er mange gode forslag her, og jeg er med uansett hvilken bok som velges:

Moby Dick av Herman Melville bør være med i avstemningen. Boka er utgitt i 1851, og handler om kaptein Akab som jakter på den hvite hvalen. Det er nok en velkjent historie for mange, men kanskje ikke alle har lest den. "Det er ingenting som kan sies om denne boka som ikke boka sier bedre selv, slår Niels Fredrik Dahl fast" i omtalen som ligger på Bokklubben.no, under Verdensbiblioteket, http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4128824.

Melville selv gir sin oppfatning om alskens tolkninger av historien gjennom dette sitatet:«De fleste landkrabber er så uvitende om verdens mest åpenbare og påtagelige vidundere at uten visse henvisinger til enkle kjensgjerninger, historiske så vel som andre, angående fiskeriet, kunne de komme til å forkaste Moby Dick som en uhyrlig fabel, eller enda verre og mer foraktelig, en heslig eller utålelig allegori.»

Ja, Moby Dick har jeg også lyst til å lese. Foreslå den, Karen! Det er ennå noen minutter igjen :-)

Er Moby Dick ditt forslag?

Ja. Sorry, jeg måtte ta en telefon.

Det er jammen bra lesesirkellederen vår er så raus at du rakk fristen likevel :) Morsomt med disse valgene. Og Moby Dick har jeg kommet langt i en gang og vil gjerne lese hele. Ga meg ikke fordi den ikke ga mersmak.

Vel, jeg tar med Moby Dick som Karen Ramsviks forslag.

Jeg har lenge hatt lyst til å lese Ringeren i Notre Dame av Victor Hugo, så det blir mitt bidrag.
Når jeg ser i bokhylla har jeg bare den forhatte forkortede utgaven, men går ut fra at biblioteket har de, og Antikvariat.net har bøkene.
Bøkene (2 stk) handler om en sigøynerfamilie som forsøker å snike seg inn i Paris, de blir tatt til fange av dommer Frollo. Kvinnen blir drept i slåsskampen som følger. Erkediakonen pålegger Frollo å adoptere og oppdra det monsteret av en sønn hun etterlater seg. I tjue år holder Quasimodo til i klokketårnet på Notre Dame, skjermet fra folk. Men en dag våger han seg ut for å se på Narrenes fest. Denne dagen kommer til å forandre livet hans.......
Det er vel flere som har sett film/serie eller som tegnefilm, men det blir nok noe annet å lese bøkene.

Fy fillern, nå begynner det å bli vanskelig! Her er det mange bøker jeg har og har lyst til å lese:)

Du får stemme på de bøkene du har lyst til å lese. Minst to, i alle fall.

Godt valg :)

Helt enig, det bli vanskelig å velge, for her er det flere bøker jeg absolutt kan tenke meg å lese sammen med dere andre. Valgets kval :) Virkelig mange gode forslag.

Vi får håpe lesesirkelen holder det gående framover, så kan de bøkene som ikke blir valgt foreslås på nytt når kategorien dukker opp igjen senere.

Ja ikke bare lyst til å lese, men til å lese sammen med dere!
Legg inn noen gode argumenter for boken "din" nå i innspurten da, Strindin :-)

:-) jeg har lyst til å lese den i lesesirkel fordi Faulkner er en av de helt store amerikanske forfatterne. Samtidig er han ikke den mest tilgjengelige. Jeg har hørt Light in August og basert på den er han slettes ikke utilgjengelig, men likevel en modernist. Jeg tror av de beste i bruk av symbolikk og historien hadde mange lag. Jeg husker jeg satt igjen med en del spørsmål jeg ikke fant svar på alene.

Light in August hadde en helt egen dyster fortettet stemning. Faulkner regnes som sørstatenes store forteller, men jeg tror han er mer psykologisk enn for eksempel Twain. "Hva gjorde sørstatene med folk", like mye som "hva gjorde folk i sørstatene" tror jeg er del av hans tema. Jeg tror det vil være mye å diskutere i bøkene og mange innfallsvinkler. Og jeg tror formen gjør at det kan være bra med litt drahjelp og flere sitt blikk på teksten. Larmen og vreden regnes som Faulkners hovedverk.

Ser at lista inneholder flere litterære godbiter allerede. Setter meg derfor stille og rolig ned og venter på at det blir tid for avstemming.

Det samme gjør jeg. Hadde i utgangspunktet ingen idé om hva jeg skulle foreslå, men nå ser jeg flere bøker jeg godt kunne tenke meg å lese.

Mandag 25. august kl. 20.10

Hei,
Jeg vil gjerne at dere skriver helt klart hvilken bok dere foreslår.
Blir av og til litt i tvil om hva som er forslag, og hva som er mer generell omtale av bøker som dere ønsker å lese sammen.

Jeg har registrert følgende forslag så langt:

Canterburyfortellingene av Chaucer (Irene64)
Dekameronen av Boccaccio (AnjaE)
Far Goriot av Honoré Balzac (Hilda)
Fedre og sønner av Turgenjev (Marit Håverstad)
Huckleberry Finn av Mark Twain (AnnikenL)
Iliaden av Homer (kjell k)
Krig og fred av Lev Tolstoj (Hedvig)
Larmen og vreden av Faulkner (Strindin)
Moby Dick av Melville (Karen Ramsvik)
Mrs. Dalloway av Virginia Woolf (Lillevi)
Rebecca av Daphne du Maurier (Jostein Røyset)
Ringeren i Notre Dame av Victor Hugo (Karin Jensen)
Ulysses av James Joyce (Kristine Louise)

Noen som mangler?

Jeg var "tidlig innom" sist jeg var logget på og endte opp med å henge meg på Lillevis forslag om Mrs Dalloway. Det synes jeg fremdeles er et godt forslag og mener den er god til samlesing. Jeg vil allikevel, etter at jeg nå ser det er mange forslag om store verker slenge inn et eget: Canterburyfortellingene av Geoffrey Chauser. Forfatteren har en særegen plass i engelsk litteratur. Boken handler om flere ulike karakter som drar på pilegrimsreise, på vei fra London til martyrbiskopen Thomas Beckets grav i Canterbury-katedralen. For å få tiden til å gå forteller de hverandre historier. Personene/pilgrimene som beskrives er et tverrsnitt av det engelske middelaldersamfunnet beskrevet med ironi og kløkt. Chauser er selv med blant pilgrimene og driver herlig gjøn med både liten og stor i sin samtid. Her er både sogneprester, grovkjeftede møllere og den edle ridder. Verket er skrevet rundt 1390? etter som jeg forstår.

Jeg har ikke tidligere vært med på denne Lesesirkelen, men dersom det blir Canterburyfortellingene, tror jeg at jeg slenger meg med, gitt. Gjør forøvrig oppmerksom på at Canterburyfortellingene ikke er gjendiktet på norsk i komplett utgave, det er kun et utvalg av fortellingene som er oversatt og utgitt på norsk av Aschehoug og gjennom bokserien Verdensbiblioteket.

Flott.
Den er registrert og ført opp i lista.

Et skikkelig spenn i denne forslagslisten!
Disse avstemningsprosedyrene er så artige og spennende. Enda mer spennende om folk vil drive litt valgkamp for "sine" titler. Oppfordringen er herved gitt!

Mye her er ukjent for meg, selv om jeg har en overflatisk kunnskap om de foreslåtte bøkene. Har kun lest et par av dem. Holder alle muligheter åpne :-)

Ja, det er fullt mulig. Og ønskelig, etter min mening.
Og det går også an å reklamere for andres forslag, om de faller i smak.

Jeg for min del har foreslått Iliaden, fordi den er - sammen med Odysseen (som nå er et annet forslag) - en av de første verkene i vestlig litterær tradisjon.
Odysseen leste jeg for noen år siden, og det ga mersmak.
Både disse to eposene og Bibelen har nok lagt føringer for yngre og nyere litteratur, f.eks.
Vergils "Aeneiden", Joyces "Ulysses" , Steinbecks "Øst for Eden", Hamsuns "Markens grøde", osv. osv.

Og jeg ser nå at den boken som kanskje egner seg aller best for felleslesing er Ulysses, både fordi den blir regnet som ett av det 20. århundres viktigste og mest originale verker, og fordi det av mange (inkl. meg) blir oppfattet som vanskelig og ugjennomtrengelig.
Det kan nok bli mange spennende diskusjoner dersom den blir valgt.
Som jeg har skrevet i et annet innlegg, har jeg begynt på Ulysses flere ganger, uten å komme særlig langt.

Det blir uansett spennende å se hva vi lander på.
Stor spennvidde, ja. Både i tid (og rom?) og vanskelighetsgrad:
Iliaden / Odysseen, Mrs. Dalloway,
Huckleberry Finn, Ulysses.

Absolutt mange spenstige (og krevende?) forslag. Har tatt en titt, og det er faktisk bare to (Fedre og sønner og Rebecca) som ikke er med i Verdensbiblioteket (uten at vi skal legge spesielt vekt på det).

Jeg må innrømme at jeg kjenner en viss motstand mot Ulysses. Veldig sprikende kommentarer her inne. Jeg vet ikke hvor motivert jeg er for å kjempe meg gjennom et verk jeg føler meg såpass usikker på. Dertil skriver Anja at det er en fordel å ha lest Odysseen først - jeg har hverken lest den eller Iliaden (som Anja sier er tyngre å komme igjennom enn Odysseen). Dermed er det ikke sagt at jeg ikke blir med om en av disse blir valgt :-)

Jeg betrakter meg som en ganske åpen leser, men har heller ingen sterke oppfatninger av hva man bør eller må ha lest!

Veldig mange veldig gode forslag. Dei verka som ikkje får fleirtal nå, bør settast opp som aktuelle neste gong vi skal ha eldre litteratur. Har vi valet mellom Iliaden og Odysseen, bør vi ta Iliaden fyrst fordi Odysseen fortel kva som hendte med Odyssevs etter Trojakrigen.

Ja, akkurat - det var sånn rekkefølgen var, ja. Jeg sitter og sysler med noe annet innimellom bokelskere.no-visittene i kveld, derfor tok jeg meg ikke tid til nærmere research... Da tror jeg at jeg skal stikke nedover i tråden og trekke Odysseen-forslaget mitt, for jeg vil ha lest Iliaden først.

Det er mange spennende forslag og flere jeg kan tenke meg å lese, men kan jo reklamere litt for mitt bidrag allikevel. Her er litt info om Ulysses: UlyssesForfatteren sa blant annet at dersom Dublin skulle bli ødelagt, ville man kunne bygge den opp bit for bit etter Ulysses.

Wikipedia-artikkelen ser ut til å være både omfattende og lærerik.

Jeg har skummet gjennom forslagene og her er det mye som jeg kunne tenke meg. Bibelen er jeg rimelig godt kjent med, men det kunne vært artig med noe felleslesing og da enkeltbøker særlig fra GT, det er flere poetiske bøker der.
En helt annen bok som er en av de virkelig store i verdenslitteraturen: Cervantes Don Quijote. Den har jeg begynt på flere ganger uten at jeg har kommet veis ende.

Ja Don Quijote er virkelig en av de store i verdenslitteraturen. Den boken leste vi i fellesskap her inne i 2010. Jeg hadde nok hverken kommet over boken eller lest den hvis det ikke var for felleslesningen her på Bokelskere.
Det var en fantastisk bok som jeg virkelig anbefaler deg å lese selv om den ikke blir valgt som fellesbok i denne runden.

Her er det flust av gode forslag, ser eg. Spennande!
Eg hadde tenkt å foreslå Far Goriot av Honoré Balzac. Ei bok om stor farskjærleik, og som skal vere av det beste frå denne forfattaren. Trur den har vore både dramatisert og filmatisert, men det er eg ikkje sikker på, altså.

Jeg ser at det flere som har oversatt denne boken. Er det en spesiell oversettelse du eller noen av dere andre anbefaler?

Jeg har lest Gamle Goriot som min bok heter, på fransk heter den Le Père Goriot , og er fra 1952, 287 s. oversatt av Trygve Norum.
Jeg kan ikke huske jeg reagerte noe på oversettelsen, men det er nok heller ikke min sterke side. Boka er meget god.

Hei! Ser det finst fleire utgåver, ja. I mi bokhylle står denne under "skal lese". Eg veit dessverre ikkje om omsettinga er god, men den er iallfall utført av Thomas Lundbo.
Ser også at Strindin etterlyser sidetal....mi utgåve har 345 sider.

Jeg har veldig lyst til å bli med i denne omgangen, avhengig av hvilken bok som leses. Joyces Ulysses og Homers Illiaden har jeg allerede lest og diskutert sammen med Bokselskapet Ulysses-Odysseen her på Stjørdal. Mrs Dalloway og Huckleberry Finn har jeg også lest. Alle er veldig gode bøker, så jeg skjønner godt om en av disse velges.

Selv kunne jeg gjerne tenkt meg en skikkelig utfordring. Hva med Dekameronen av Boccaccios, fra 1300-tallet, eller kanskje Bibelen? Dette er bøker jeg tror vil passe godt til samlesing, siden jeg neppe kommer meg gjennom dem alene... Bibelen er ei bok jeg gjerne skulle lest fra perm til perm. Selvsagt er den interessant ut i fra både et kulturet og et religiøst perspektiv, men for meg er også alle de senere bibelreferansene vi finner i litteratur veldig interessante. Kanskje er GT mest aktuelt som felleslesing? Blir forøvrig gjerne med på å lese et av de russiske storverkene, også.

Er Dekameronen ditt forslag?

Jeg tror hele Bibelen (selv bare GT) blir for omfattende å ta som felleslesing her.
Hva mener andre?
Bibelen består jo dessuten av mange bøker, så vi kunne jo lest noen av dem sammen.
Jeg er enig i at Bibelens bøker er viktige for litteraturinteresserte pga. alle referansene til den i senere verker.
Bibelen er med i Farsethås' bok Litteraturens klassikere. Den eneste av Bibelens bøker som har eget kapittel hos Farsethås er Jobs bok.

Jeg ville nok være varsom med å begi meg ut i en felleslesning av Bibelen på nettet. Et slikt prosjekt kunne fort trigge religiøse diskusjoner i stedet for litterære - jeg synes ikke bokelskere.no er stedet for en bibelgruppe. (Misforstå meg rett: jeg har også tenkt at "man burde egentlig ha vært gjennom Bibelen fra perm til perm".)

Har lest Jobs bok og flere andre deler av GT og NT. Skjønner jo at forslagene mine kan være litt vel ambisiøse og spenstige, men er man en litteraturinteressert nerd av en lesehest, så er man det.. Er uansett utfall mest interessert i å lese verker det kan være vanskelig å komme gjennom alene.

Ok.
Du kan jo foreslå enten Bibelen eller Dekameronen, så blir én av dem med i avstemmingen.

Nå har jeg tenkt og tenkt, men fremdeles greier jeg ikke helt bestemme meg.. Vil aller helst lese GT, men siden det kan bli litt for omfattende må nesten forslaget mitt bli Dekameronen.

Kort sidelinjekommentar:...ser gjerne at Dekameronen blir valgt og vil sette ekstra pris på om bokmålsversjonen av Henrik Rytter (Nasjonalforlaget 1934) også blir med i diskusjonen da dette er av interesse for meg...

Da fører jeg Dekameronen opp i lista over innkomne forslag.
Skal forsøke å oppdatere den med ujevne mellomrom.

Jeg vil gjerne nominere Ulysses av James Joyce.
Den har jeg nemlig hatt stående i bokhylla i flere år ute. Jeg har til og med lånt den bort, men hun som lånte den klarte ikke å fullføre den. Den sies å være på 3. plass over bøker folk lyver om å ha lest. Vel jeg har ikke lest den. Boken omtales stundom som «den beste romanen på engelsk i det 20. århundre». Boken foregår i Dublin i løpet av et døgn, 16. juni 1904.

Det var et spenstig forslag.

Vet ikke hvor mange ganger jeg har begynt på den, men gitt opp etter noen kapitler.
Er det flere som har samme erfaringen?
Kanskje en felleslesing er tingen.

Godt å være tilbake i hverdagen igjen! Og her hagler det med gode forslag. Her kommer mitt:

Fedre og sønner av Ivan Turgenjev.
Rett og slett fordi jeg aldri har lest noe av Turgenjev, og håper å få et ekstra påskudd til å bøte på denne forsømmelsen.

Jeg ser at mange av fellesleserne allerede har lest den, men gambler litt denne gangen. Hvis jeg har forstått det rett, er ikke denne boka svært omfangsrik, så den burde være overkommelig for oss alle.

Den la jeg opp som del av særoppgave på gymnaset - og den er ikke veldig tykk, nei! Jeg skal ikke skryte på meg å huske veeeldig mye av den, men det er (som kjelll k antyder nedenfor) en viktig roman fordi Turgenjev der skapte litteraturens første nihilist.

Den hadde jeg tenkt å foreslå også!

Jeg har nettopp startet på lesing av den,og kan tenke meg å få noen synspunkt på Bazarov og nilhilstene fra dere andre.

Fedre og sønner er en meget god bok - her er min begrunnelse. Når jeg ikke kommer til å stemme på den, er det fordi jeg nokså nylig har lest den. Ønsker den likevel lykke til under avstemningen!

Leste den for mange år siden, men kan ikke påstå at jeg husker så mye av den nå.
Var det ikke her begrepet / betegnelsen "nihilisme" ble oppfunnet / introdusert?

Jeg drømte i natt at jeg kom tilbake til Manderley

Av rein latskap så foreslår eg den boka som har stått lengst på vent i bokhylla mi (dersom eg ser vekk frå eit par brasilianske bøker som ikkje er å få i norsk omsetjing), nemleg Rebecca frå 1938 av Daphne du Maurier.

Åpningssetninga (øverst i innlegget) skal visstnok vere særs vidgjeten, så det må vere lov å tru at dei øvrige setningane i boka også er verdt å lese.

Det skal vere ei spanande og uhyggeleg forteljing, som m.a. er filmatisert av Hitchcock. Boka vart nytta som kodenøkkel av tyskerane under andre verdskrigen, og Ken Follet gav i 1980 ut spenningsboka Rebecca-koden der, som tittelen antyder, dette er ein del av plottet.

Så hevdast det at Daphne du Maurier lånte ein god del av plottet frå Jane Eyre av Charlotte Brontë og frå den brasliianske A sucessora av Carolina Nabuco. Eg vil tru at ein del av felleslesarane har lest Jane Eyre og vil ha ekstra glede av å sjå etter likskapar. Sjølv hadde eg planar om å skaffe meg Nabuco sin bok medan eg var i Brasil i sommar, men gløymde det rett og slett bort.

Til slutt må eg korrigere innleiinga til innlegget; det er ikkje berre latskap som gjer at eg foreslår denne boka, eg har faktisk spart på den for å foreslå den til denne felleslesinga.

Eg kastar meg ut i diskusjonen, sjølv om eg ikkje har vore med på ei felleslesing sia Shakespeare-prosjektet... Rebecca er utan tvil ei god bok vel verdt å lese. Her er det spenning og nerve, og boka har - som du seier - mykje i felles med Jane Eyre. Eg liker begge bøkene godt. Samstundes er boka veldig lett å lese (ho var i si tid månadens bok i Ungdomsbokklubben). Som felleslesing vil eg gjerne ha eit verk eg kanskje ikkje ville greidd lese aleine.

Jeg er enig med deg, Anja: jeg ønsker også at en eventuell felleslesning skal være drahjelp gjennom en bok jeg antagelig ikke ville ha ork til å begynne på/fullføre på egenhånd. Det betyr også at jeg vil bli mest fristet til å delta dersom jeg tror den valgte boken ikke er en "rett-frem-historie".

Eg gløymde å nevne eit viktig argument for å velge denne boka; den er å få på bokklubben for kr 50,- innbunde.

Kjøpt! Takk!

Jeg vil foreslå William Faulkner og Larmen og vreden.

Dette står å lese til Verdensbibliotekutgaven:

Larmen og vreden er William Faulkners mest ambisiøse verk, ikke minst i måten den fortelles på! Forfatteren bretter langsomt ut den tragiske fortellingen om familien Compsons undergang gjennom fire ulike personers bevissthetsstrøm. Den mentalt tilbakestående broren Benjy åpner som forteller av boken, og introduserer et stort persongalleri: en syk mor, en alkoholisert far, en vilter søster og de to brødrene Quentin og Jason, i tillegg til flere slaver og slektninger på gården. Benjys opplevelser er imidlertid preget av hans hjerneskade, og han er langt fra en pålitelig forteller. Den følsomme broren Quentin og den følelseskalde Jason bringer mer klarhet over de tragiske hendelsene i familien, men først i siste del, som fortelles i tredje person omkring den svarte tjenestepiken Dilsey, faller bitene på plass. Underveis har vi fått et storslagent portrett av en sørstatsfamilie og dens tragiske fall.

Jeg har veldig lyst å lese mer av russiske forfattere.
Derfor blir mitt forslag denne gangen Krig og fred av Tolstoj.
Romanen utkom i 1869 og blir betegnet som et av hans mesterverk. Har lenge ønsket å lese dette verket som fått både høye terningkast og mange gode anmeldelser av lesere her inne.

Mitt forslag er Mrs. Dalloway av Virginia Woolf.

I sin tid en banebrytende bok, som nå regnes som en klassiker. Jeg har ikke lest noe av Woolf, har begynt på Vi dro til fyret flere ganger, uten å komme i mål. Har fått inntrykk av at det kan være en fordel å ha andre lesere til støtte når man leser Woolf (mye indre handling, og flere aktuelle innfallsvinkler). Hun bør derfor være vel egnet for felleslesing. En ulempe er kanskje at mange av dere allerede har lest Mrs. Dalloway. Ser at terningkastene spriker over hele skalaen – fra 1 til 6! Flere gir inntrykk av at dette er en bok som med fordel kan leses flere ganger. Jeg har lenge ønsket å lese den og synes det vil være flott med lesefølge!

Gode forslag de to andre som hittil har kommet også!

Jeg støtter Lillevis forslag her. Jeg har også lenge tenkt jeg skulle få lest Mrs Dalloway men har ikke kommet i gang. Men nå ser det ut som det kan være en sjanse. Jeg har også hørt/sett/lest at det kan være en roman som krever sin leser, derfor kan det nok være fint å være flere som leser sammen.

Godt forslag.
Har Verdensbibliotekets (Bokklubben) utgave i hylla, men har ikke lest den.
Lurer på om den inneholder mye såkalt bevissthetsstrøm ("stream-of-consciousness"). Det har jeg noen ganger problemer med å få tak på. Sikkert en fordel å felleslese.

Denne gangen foreslår jeg et skikkelig gammelt verk, som i alle fall må sies å tilhøre verdenslitteraturens store klassikere:

Iliaden av Homer

Det finnes nok mye om dette verket på internett. Så det er bare å google ivei.
Se for eksempel her og her

Både Iliaden og Odysseen har jeg ofte tenkt at jeg en dag skal foreslå som felleslesningsprosjekter - jeg synes jeg bør ha lest begge, så jeg har kjøpt begge, men hittil ikke tatt meg sammen og satt meg ned for å lese dem... Så jeg støtter ditt "Iliaden" og høyner med "Odysseen". ;) (Bør man ha lest I før man har lest O, montro? - I alle fall kan det vel være en god idé å lese "Odysseen" før man leser James Joyces "Ulysses"?)

Leseselskapet mitt i Stjørdal leser Illiaden og Odysseen nå, så jeg kommer til å stemme på et annet forslag.. Men skjønner veldig godt at du forslår disse bøkene! Min mening er at Illiaden er mye tyngre å lese enn Odysseen. Og: det er absolutt en fordel å kjenne til O før man leser Ulysses.

Klart du ikke stemmer for bøker du enten har lest eller holder på å lese med leseselskapet ditt! Men det er fint at du bekrefter min mistanke om at Odysseen bør leses før Ulysses - hvis jeg husker rett fra trådene her for noen år siden, skulle leseselskapet ditt til Dublin etter å ha lest Ulysses, så jeg tenkte du måtte være rett person å spørre! :)

Vi hadde Odysseen som ekstralektyre under lesingen av Ulysses, det var svært nyttig. I tillegg til referansene til Odysseen, måtte vi også hele tiden være oppmerksomme på Joyces bruk av fargekoder, kroppsdeler, sjangre m mer. Medlemmenes manglende evne til å lese Ulysses alene var grunnen til at vi startet Leseselskapet. Anbefaler på det sterkeste boka som felleslesing, selv om jeg selvsagt helst ønsker det skal bli ei bok jeg ikke har lest.

For oss i Leseselskapet er ringen på en måte sluttet nå når vi leser Illiaden og Odysseen, men vi fortsetter selvsagt lesingen også etter neste års tur, som selvsagt går til historisk grunn i Hellas og Tyrkia. Gleder meg!

Ja, jeg har alltid vært misunnelig på deg som har det Leseselskapet... ;D

Da fører jeg opp Odysseen som ditt forslag. Ok?

Den leste jeg for noen år siden, men Iliaden har jeg ikke lest, så derfor har jeg foreslått den.

Jeg trekker det igjen - og støtter i stedet ditt forslag om Iliaden, for å få lest Homers verker i riktig rekkefølge. Beklager kortslutningen!

Ok.
Da stryker jeg Odysseen fra lista over foreslåtte bøker.

Ernest Hemingway sa en gang: All amerikansk litteratur kommer fra en eneste bok av Mark Twain som heter Huckleberry Finn
Jeg vil at vi skal lese en amerikansk bok denne gang, etter å ha vært innom Russland og Storbrittania tidligere, en bok som også betegnes som Den store amerikanske romanen
Mitt forslag er derfor Huckleberry Finn av Mark Twain