Bokelskere.no

Dei fleste har vel opplevd innimellom at det dukkar opp referanser til andre bøker eller forfattarar i bøkene ein les, og at ein får lyst til å sjekke opp desse nærmare. Det siste eksemplet for min del kom i Panserjherte av Jo Nesbø, der Harry Hole og kollegaen Kaja Solness deler ein interesse for den amerikanske forfattaren John Fante. Dette var ein forfattar som var heilt ukjend for meg, men etter å ha googla litt har eg funne ut at eg må lese noko av han.

Er det andre som har har gode eksempel på lesetips som har dukka opp i bøkene de les?

Sidan Fante fekk så mykje skryt i denne tråden var det ingen anna råd enn å bestille noko av han. Var på nippet til å bestille heile Bandini-kvartetten, men nøyer meg inntil vidare med "Vent til våren, Bandini", som eg forstår er den der handlinga startar.

Men ikke før du leser "Nedenom og hjem", det er nok fanteskap allerede

Jeg leste nettopp Fatale egg av Mikhail Bulgakov. Der nevnes H.G. Wells' Gudenes føde; en bok, som i likhet med Bulgakovs', blant annet handler om vitenskapsmenn og kyllinger. Ble nysgjerrig på denne boken, til tross for at jeg ikke leser alt for mye innen fantasy/scifi. Artig også at Bulgakov nevnte en engelsk forfatter, det var nok ikke populært blant styresmaktene i Sovjetunionen i 1924...

Da jeg leste Don Quijote fant jeg blant annet en referanse til Cardenio; Shakespeares tapte skuespill - trodde jeg. Det gjorde meg enda mer interessert i de to forfatterne. Etter at jeg leste mer om saken, fant jeg ut at litteraturforskere mener at Shakespeare skrev stykket etter at han hadde lest Cervantes' bok. Uansett: interessant at disse to forfatterne visste om hverandre på 15-1600-tallet, til tross for at de levde i forskjellige land. De to storhetene døde forøvrig på samme dag...

Det skjer innimellom at en en bok refererer til en annen bok eller omtaler en forfatter og det er jo alltid interessant.

Jeg ble anbefalt forfatteren Henrik H. Langeland sin bok Francis Meyers lidenskap her inne på Bokelskere og syntes det var en utrolig flott bok. Dette er en bok som har mange preferanser til andre forfattere, men det var særlig en forfatter som jeg ble nysgjerrig på. Det var Umerto Eco og hans roman Rosens navn. Rosens navn kom jeg over på en bruktbutikk og kjøpte selvfølgelig den. Det ble en fin leseopplevelse for Rosens navn var rett og slett helt fantastisk.
Umerto Eco var altså helt ukjent for meg inntil jeg leste Henrik Langeland sin roman og ble gjort oppmerksom på denne italienske forfatteren og hans kjente verk.

Når det gjelder forfatteren du kom over, John Fante, så anbefaler jeg Spør støvet som jeg likte veldig godt.

Eg er snart halvvegs i Solskinn og død, ei dokumentarisk bok om nordmenn som deltok i kong Leopold sitt brutale prosjekt i Kongo rundt århundreskiftet 18-1900.
Forfattaren Bjørn Godøy referer til fleire forfattarar, men den som eg har bite meg mest merke i er Joseph Conrad og hans Mørkets hjerte. Godøy referer til opplevingane Conrad skildrar frå ei reise oppover Kongoelva.

Eg har ei ulest bok av Conrad i bokhylla (Lord Jim), men om Mørkets hjerte ikkje er for grusom, kan det tenkast at eg kjem til å lese den.

Rett som det er når jeg leser fagbøker finner jeg nye bøker å lese enten i litteraturlista/kildene eller andre utg av samme forfatter. Er for tiden hekta på Per Hohle, etter at jeg leste "Skrømt" og "De endte på skafottet - om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gamme l tid" leste jeg "Manndraperen i Nerdalsjuvet - Sagaen om Sevleguten" og "Folk og skrømt i Vassfaret", og da jeg var på biblioteket igår (først Fredrikstad og så Sarpsborg) lånte jeg meg 3 til, "Gjeddekongen i Siksjølia og andre villmarkinger", "Vassfaret" og "Gjennom Vidalen og Vassfaret". Har liste på 32 bøker til som jeg gjerne vil lese med tider og stunder.

Slutter meg til Fantehyllesten, og i tillegg til de to Fantebøkene som er nevnt vil jeg anbefale Drømmer fra Bunker Hill og Veien til Los Angeles. Og - når du leser Fante - vil det dukke opp sterke føringer til å lese Charles Bukowski, som du i alle fall ikke har lagt ut i boksamlinga di, men du kan jo ha lest han likevel. Personlig synes jeg han er enda et hakk bedre enn Fante, og jeg fant Fante gjennom Bukowskis hyllest; Fante var min Gud!

Jeg slutter meg til at Bukowski er bedre enn Fante, men det er bare de gangene han virkelig får det til, og det er bare 3 bøker: "Nedenom og hjem", "Faktotum" og "Postkontoret". Går ut fra at Fante har flere enn det; har bare lest et par bøker av Fante.
Bukowski fikk meg til å lese, ikke Fante, men Celiné. Bukowski gjorde Celiné til en av romanfigurene i "Pulp" (som er en parodi på en krim-roman) i tillegg til at jeg har hørt han nevne Celiné i andre sammenhenger (intervjuer? artikler? husker ikke). Jeg var jo kjent med navnet Celiné fra før, men hadde enda ikke lest han.
Når det er sagt, så ble jeg ikke en stor fan av Celiné. "Reisen til nattas ende" er god, dog, men hadde ikke sans for "Død på kreditt". Han blir bare for kynisk og bitter, for meg, det blir så påtatt livs-fiendtlig.....om det er et ord. Bukowski og Fante, derimot, har en viss humor/glede i det de skriver.
Camus kalte en gang Bukowski for amerikas eneste ekte og relevante forfatter (eller noe i den dur), og han hyllet også Celiné. Nå hadde la jo Camus andre kvaliteter til grunn for sine referanser enn "vanlige litterære kriterier" i hvem han regnet som god og relevant, men....
Etter andre verdenskrig, da Celiné sto på nazistenes side, og til og med fortsatte å være anti-semitt etter krigens slutt ble de bitre uvenner. Vel, uansett, Camus fikk meg til å sjekke ut Bukowski's bøker, så det er en evig sirkel.

Psst - bare et tips fra en gammel franskstudent: forfatteren heter Céline, ikke Celiné. Den aksenten er faktisk veldig viktig - for det er den som avgjør at navnet hans skal uttales "se-LINN" (og ikke seli-NE). Siden du er bibliotekar (så jeg av profilen din), kan sånt være ekstra greit å vite om.

Takk for korrigering, Anne. Tror faktisk aldri jeg har nevnt denne forfatteren med min egen stemme og jeg kan ikke fransk ; derfor har jeg ikke noe forhold til hans navn annet enn på omslaget av hans bøker. Det er likevel ganske teit av meg å ta feil på dette. Men fra nå av husker jeg: Cèline.

Overhodet ikke teit! Helt forståelig - franskmennene har flere forskjellige aksenter som alle innvirker på uttalen (for eksempel uttales en E forskjellig alt ettersom den skrivese, é, ellerè); klart at om du ikke har hatt fransktimer skjer det lett at de havner litt på måfå. Så det skal altså være Céline med aksenten pekende opp og frem. Forresten så har du mye mer peiling på denne forfatteren enn meg - jeg har kun en av bøkene hans stående i hyllen, og der har den stått ulest siden midten av 1980-tallet...

Nei, eg har ikkje lest noko av Bukowski heller, men dette var trass alt eit namn eg kjende frå før. Fante var heilt ukjend. Men eg har lest at Fante var Hamsun-fan, og at tittelen på ei av bøkene, "Spør støvet", er henta frå Hamsun. Og Hamsun har eg lest eit par bøker av. No har eg visst prata meg bort, eg trur poenget skulle vere at eg i det minste har lest noko som har ein viss, om enn vag, kopling til Fante.

Leste nettopp Bukowskis Faktotum, og det virker som han er veldig inspirert av Fante. Og hovedpersonen Henry Chinasky får gitt ut novellen Sjela mi er full på øl og tristere enn alle de døde juletrærne i hele verden. Bra tittel! :))

Tittelen er steinbra. Bukowski tar den litt lenger enn Fante.

......og som du sikkert vet så er Henry Chinaski - Charles Bukowski's alter ego. :)

Ja det er visstnok mange selvbiografiske trekk i det han skriver. Ser forresten at Fredrik Wandrup i Dagbladet tar Faktotum med på lista i artikkelen Romanskikkelser som raver rundt i litteraturen, og Bukowski var vel temmelig fuktig selv, så han visste nok hva han skrev om...

Drinking is an emotional thing. It joggles you out of the standardism of everyday life, out of everything being the same. It yanks you out of your body and your mind and throws you against the wall. I have the feeling that drink is a form of suicide where you're allowed to return to life and begin all over the next day. It's like killing yourself, and then you're reborn. I guess I've lived about ten or fifteen thousand lives now.
Charles Bukowski

Interview, London Magazine, December 1974 - January 1975

Nå kom jeg på en ting: Jeg leste Per Pettersons "Månen over porten". Det er et essay. Der nevner han mange forskjellige forfattere som har betydd mye for ham og jeg har tatt ham på ordet og funnet noen skikkelige gode forfattere som jeg ikke hadde lest før! Nå har jeg ikke boken her så jeg kan ikke huske alle navnene, men les "Månen over porten" for den er i seg selv en god bok!

Eit farleg godt tips. Frå forlaget sin omtale som ligg ute på bokelsker-sida for boka:

"Med glede og innlevelse skriver han om noen av sine favorittforfattere: Ernest Hemingway, Louis-Ferdinand Céline, Karen Blixen, Kjell Askildsen, Grace Paley, John Fante, Raymond Carver, Ola Bauer, Aksel Sandemose, Paul Bowles og flere."

Flott blanding av forfattarar eg har lest litt av, forfattarar eg berre kjenner navnet på, og for meg heilt ukjende forfattarar. Veit nesten ikkje om eg tør å lese denne boka, for då blir sikkert "skal lese"-lista mi uoverkomeleg lang ...

Jeg kom også over John Fante gjennom en annen bok, men jeg husker ikke hvilken. Nok om det, jeg ble nysgjerrig og lånte en bok av Fante på biblioteket. Og jeg ble frelst! Maken til forfatter! Han døde ung og har ikke skrevet så mange bøker. Jeg har lest alle og jeg anbefaler ham sterkt! Håper du kommer til å elske bøkene hans like mye som meg!

Jeg hadde en Per Petterson-periode hvor jeg bl.a. leste boka I kjølvannet. Der får hovedpersonen ei bok som heter Magre Mehmed av Yasar Kemal. Jeg har ikke funnet den boka ennå, men det førte til at jeg leste Tistlene brenner av samme forfatter - ei meget god bok. Magre Mehmed er fortsettelsen på denne.

Ellers vil også jeg anbefale John Fante og boka Spør støvet. Hovedpersonen Arturo Bandini har der fått utgitt novellen: Og bikkja gjødde til langt på natt. Denne novellen er han svært stolt av og kommer stadig tilbake til. Det er nesten sånn at du etter hvert begynner å tro at den er skrevet og leter etter den på bruktbutikkene rundt omkring. ;D

En liten rettelse, Bjørg. Magre Memed ble utgitt før Tistlene brenner, og han er en mytisk og heroisk karakter som går igjen i flere av Yasar Kemals romaner. Jeg leste sistnevnte ifjor, men ble ikke så veldig begeistret. Det ble rett og slett for fremmed og fjernt for meg. Tyrkia er et land jeg har liten interesse for, det kan muligens spille en rolle.

John Fante derimot ser jeg frem imot med stor glede. Spør støvet står i hylla, og jeg har akkurat lest et utdrag av Wait until spring, Bandini. Jeg forstår det som at den kommer før Spør støvet. Humra flere ganger mens jeg leste. Fante skal bli en fornøyelse som du og Karin og flere andre påpeker.

Ja, Wait until spring, Bandini er den første i Bandini-kvartetten - det er den jeg har lest, og jeg kan absolutt anbefale den. Her møter vi Arturo Bandini i oppveksten, og i de neste bøkene følger vi ham som voksen. Spør støvet er den tredje boken - på norsk Wikipedia finnes hele (?) bibliografien til Fante. Det kan se ut som om bok nr. 2 og 4 ikke er oversatt til norsk - men
om de har det, kan kanskje noen oppdatere Wikipedia-artikkelen?

Du har sikkert rett med hensyn til rekkefølgen, Gretemor. Jeg tok det bare "på husken" uten å sjekke nærmere.
Det er fire år siden jeg leste Tistlene brenner, ser jeg. Jeg husker det som ei bok som beskrev føydalsystemet godt, litt eventyraktig (?), men først og fremst synes jeg den fikk fram hvilken belastning det kan være å bli oppfattet som en legende og prøve å leve opp til forventningene fra dem som har tiltro til deg.

Det siste du nevner med legende og forventninger husker godt og det er jeg enig med deg i :)

Tistlene brenner, kom den ut som bokklubb-bok for nokre tiår sidan? Har eit vagt minne om å ha sett denne i barndomsheimen. Må ta ein sjekk ved neste vitjing.

Jeg har lest Tistlene brenner og jeg las den med glede, så du bør absolutt se litt nærmere på den. Har også lest "Legenden om de tusen okser".
Jeg har enda flere uleste bøker av han i bokhylla. Så med tiden blir det nok mere av Yasar Kemal.

Det stemmer, jeg har Bokklubb-utgaven som var månedens bok i juli 1977. Rød bok, hvitt smussomslag med en rød steilende hest. Har sikret eg mange gode Bokklubb-bøker på posesalg på loppis. Lykke til med jakten i barndomsheimen!

John Fante må du lese, da tenker jeg spesielt på Vent til våren Bandini og Spør støvet. To meget gode bøker, som jeg kan sterkt anbefale deg og andre.
Jeg sitter å leser Alter og disk av Agnar Mykle og her nevner han en spennende fransk forfatter, Jean Genet. Jeg har tidligere lest den spesielle halvdokumentariske boka Tyvens dagbok og ble igjen minnet på denne forfatteren som ikke levde noe A4 liv, tvert i mot.

"Spør støvet" har jeg ikke lest. Så jeg bestilte den i dag, takk for tips - du ser ut til ha god smak så jeg stoler på deg ;-)

Morsomt tema - og ja, det der kjenner jeg igjen! (Du bør absolutt teste ut John Fante, forresten - jeg har så langt bare lest første bind i hans selvbiografiske romansyklus om forfatteren Bandini, men den ga mersmak! Og John Fantes sønn har skrevet et interessant forord i den utgaven jeg har.) Som jeg har nevnt i en annen tråd her inne, førte lesingen av Chimamanda Ngozi Adichies roman Americanah til at jeg fikk lest to klassikere: Things Fall Apart av Chinua Achebe og The Human Factor av Graham Greene. (Litt Kinderegg-følelse der, altså...) Dét er det ferskeste eksempelet jeg kommer på - men jeg vet at jeg mange ganger opp gjennom årene har hatt stor glede av å følge slike "litterære boktips". Og så synes jeg det er spesielt morsomt når romanfigurer i forholdsvis gamle romaner diskuterer bøker...