Er alt i livet og menneskene du kjenner bare noe du forestiller deg?
Margo Roth Spiegelman har alltid vært Quentin Jacobsens store kjærlighet. Han har helt siden barnsben av beundret denne nabojenta som bor tvers over veien i byen Orlando, men han har aldri innrømmet hans forelskelse for henne. Hvorfor? Han er en taper. En nerd. Mens jenta han er forelsket i er en av de kule og hun liker å leve farlig. Hun liker å bryte seg inn på offentlige plasser, og teste ut sine egne begrensninger. Noe han beundrer henne for og livet hans blir hakket mer spennende når Margo uventet må låne bilen hans en natt og han får være med på en av hennes kriminelle utflukter. Det gjør til at han får enda sterkere følelser for henne og han håper at han blir bare mer enn en nabo for henne.
Men en dag forsvinner Margo. Foreldrene hennes er fortvilte for hun har stukket av en del ganger før, men Quentin og kompisene hans er redd for at noe er galt. Det er ikke lenge til avslutningsseremonien, og Quentin oppdager spor som Margo har lagt igjen til ham. Han liker å tro det selv. Han er sikker på at Margo har stukket av og han er alvorlig bekymret. Har hun stukket av bare for å være i fred fra alle hun har kjent i hele livet eller har hun stukket av for å ta selvmord? Og vil hun egentlig bli funnet? Quentin og kompisene hans bestemmer seg for å følge opp interne spor, og håper at de finner henne uansett hvor i landet hun befinner seg.
John Green er det nye stjerneskuddet for lesere verden over både når det gjelder ungdom og voksne. Etter at han kom ut med boka The fault in our stars i 2012 (som også har blitt til film) blir han nesten omtalt og behandlet som en superstjerne. Jeg har også lest The fault in our stars. Det gjorde jeg i fjor, men dessverre ble jeg ikke like bergtatt av den boka som "alle" andre, men likevel bestemte jeg meg for å gi forfatteren en ny sjanse med boka Papirbyer. Men jeg må dessverre si at jeg er ingen John Green fan og syns bøkene hans blir hauset opp for mye.
Grunnen er at jeg syns forfatteren anstrenger seg for mye. I boka prøver han for hardt å skrive morsomt, skape "kule" karakterer og "festlig" konsept. Boka Papirbyer virker på mange måter anstrengt. Både når det gjelder humoren og hvordan karakterene er konstruert. Det er ingenting som virker naturlig på noe som helst måte. Syns hele boka virker anstrengt og mangler den store flyten på mange måter. Det hele blir bare papiraktig og flatt.
Papirbyer hadde noen små originale elementer i seg, men ikke mye. Konseptet er for tynt og anstrengt og jeg brydde meg ikke noe særlig om karakterene. Syns de fleste hadde både irriterende personlighet og irriterende humor. Jeg ble bare lei av boka istedet for å like den, og sånn skal det ikke være. Så jeg kommer nok aldri til å bli noen fan av John Green. Dessverre. Han er ikke min type forfatter på noe vis og jeg likte omslaget mye bedre enn innholdet. Det sier jo litt ...
Sist sett
