Boken følger Asha sitt liv, fra hun fødes som uønsket jentebarn på den indiske landsbygda, til barnehjemmet, adopsjon, oppveksten i USA og når hun etterhvert reiser tilbake til India og blir nysgjerrig på hvor hun kommer fra. Historien fortelles av Ashas to mødre, andre slektninger rundt henne og etterhvert også henne selv. Underveis beskriver forfatteren både India og USA på både godt og vondt. Særlig syntes jeg beskrivelsene av India var gode - beskrivelsene av livet i USA ble til tider noe overfladisk. Sammenligningen av de to landene og at det er flere perspektiver fungerer bra og bidrar til å løfte historien. Dette er en fargerik roman på mange måter, ingenting viser seg å være svart-hvitt. Jeg fant slutten overraskende, muligens fordi jeg skulle ønske at boka bare kunne fortsette og fortsette.
Selv om de første sidene er så sterke at jeg nesten ikke orket å lese videre, er ikke dette bare en trist fortelling om et land med store kontraster.Slik jeg ser det handler boka om morskjærlighet og morsrollen. Den handler om savn og tro - men kanskje mest av alt om familie. Både den familien man er født inn i og den familien man skaper selv. En tvers gjennom god og lettlest bok. En sånn bok jeg skulle ønske jeg enda hadde til gode å lese.
Hele omtalen kan leses på bloggen min;
http://oreganosbokblogg.blogspot.no/2014/08/indias-datter-av-shilpi-somaya-gowda.html
Viser 2 svar.
Jeg leser den nå, og liker den :)
Så bra! Skulle ønske det var jeg som leste den nå. Jeg har allerede lånt mitt eksemplar videre.
Sist sett
