En sjelden gang treffer man på ei bok der man blir så glad i hovedpersonen (e) at det er med en slags sorg man lukker igjen boka for siste gang. Et helt halvt år er ei slik bok.
Underveis var det vanskelig å legge boka fra seg, jeg ville så gjerne vite hvordan det kom til å ende. Nå! Straks! Noen bøker kan man lure seg til å tyvtitte litt på slutten. Ikke denne. Man måtte gå prosessen, leve sammen med hovedpersonene den veien de gikk.
Flere dager etter at boka er ferdiglest lever den fortsatt inni meg. Jeg har ikke lyst å starte med ei ny bok. For det var så sterkt. Hvorfor ble det som det ble? Kunne slutten vært annerledes? Det er som om personene er virkelige. Jeg går her og føler med dem. Tenker på dem.
Ergo: Boka var godt skrevet, og behandla et særdeles vanskelig tema.
Anbefales!
Viser 1 svar.
Tre uker igjen, så kommer Jojo Moyes neste bok i salg - Den ene pluss en. Den er ikke fullt så sterk som Et helt halvt år etter min mening, men veldig god den og. Gjenkjennelig Jojo Moyes.
Sist sett
