Bokelskere.no

Don't believe the hype. Solid bok, men slett ikke noe oversett mesterverk.

Dette var en god bok som ikke grep meg. Omslaget til den norske utgaven er fantastisk. Innholdet? Tja, det var for rettlinjet etter min smak. Den evnet likevel å engasjere meg i visse partier, det var til å bli gal av den enorme, omfattende passiviteten og manglende evne til å gjøre noe med den. Sitte og gnage i misnøye er tærende og provoserende, men den slags oppførsel lå muligens i miljøets natur på den tiden.

Jeg er ambivalent til boken, men ser ikke bort fra at den kan elskes av mange andre enn meg.

Kan du si litt om hvorfor du konkluderer som du gjør?

Det har vært voldsomt buzz om denne boka i det siste, og mange har brukt ordet «mesterverk». Jeg opplevde den derimot som traust, tradisjonell og litt humørløs. Det er ingen bok jeg ville ha snakket om eller anbefalt til venner og bekjente hvis jeg hadde plukket opp den uten å kjenne til oppstyret (les: den virale markedsføringen). Jeg opplevde den som helt ordinær.

Boka skildrer livet til en akademiker fra fattige kår. Klassereise, altså. Foreldrenes elendighet og taushet er på grensen til parodisk. Stoners lite oppsiktsvekkende akademikerliv – mislykket ekteskap, studentelskerinne, konflikt med instituttleder, død – er ellers skrevet i krystallklar, no-nonsense prosa.

Enig i det og vil også legge til at hovedpersonens passivitet er til tider uutholdelig. Han er slett ingen hverdagshelt.

Må man være hverdagshelt for å fortjene en bok da?

Overhodet ikke, det var enn kommentar til at noen hadde omtalt Stoner som en ekte hverdagshelt, og mitt poeng er bare at det var han på ingen måte.