Bokelskere.no

"Sprakk" på et tilbud fra Adlibris:
Dagbøker, Charles Baudelaiere
Jane Aure, Charlotte Bronte (med den rare o'en jeg ikke veit åssen man produserer på iPad)
Lille Tre, Forrest Carter
Kamerat Napoleon, George Orwell
For ca 60 kr pr stykk var det bøker som må stå i hylla mi, selv om jeg har lest de to siste, og den første blei med for å slippe porto.

Dessuten, men disse har jeg pønska på ganske lenge:
Woody Guthrie, BOUND FOR GLORY
CAPOTE, TRUMAN: MED KALDT BLOD
GRYTTEN, FRODE: BRENN HUSET NED
GUILLOU, JAN, BROBYGGERNE

Her gleder jeg meg til Woodys selvbiografi og enda mer til Frode Gryttens bok om the Clash.

Eg kan ikkje sjå noko spesielt med bokstaven "o" i "Brontë". Derimot har ordet det diakritiske teiknet trema over "e" ("tøddel" er nok for upresist, annelingua; det står for meir enn berre desse to prikkane). Men det viktige er jo å lese Brontë, da - alle tre!

("tøddel" er nok for upresist, annelingua; det står for meir enn berre desse to prikkane)

I beg to differ, KjellG - hvis jeg forstår deg rett, da. En tøddel og en trema ser likt ut, men har forskjellig funksjon - og som du har belagt med den interessante Sfinx-referansen din om Brontë-navnet i et innlegg nedenfor her, kan man saktens spørre seg hva man skal kategorisere Brontë-ëen som. Som det står i Sfinx, var den ëen et påfunn fra Brontë-søstrenes far, som ingenlunde kan ha lidd store diakritiske kvaler da han klekket ut det nye familienavn... I Wikipedia-artikkelen jeg lenket til ovenfor finnes en liste over diakritiske tegn, og jeg medgir gjerne at jeg omtaler de tegnene jeg til enhver tid måtte ha behov for å omtale, litt lemfeldig i det daglige. (For eksempel snakker jeg gjerne om "hustak" i stedet for om accent circonflexe - og først ved dagens Wikipedia-lesning oppdaget jeg hva de franske aksentene kalles på norsk....)

Summa summarum - den Brontë-ëen er vel bare et sært påfunn og et ugress i det engelske skriftspråk, og hverken trema-kunnskap eller tøddel-kunnskap gir helgod veiledning om uttalen av navnet... Noe jeg vil anta de færreste andre enn sånne særinger som oss vil bry seg en tøddel om. ;P

Jane Eyre, Charlotte Brontë
Jane Eyre, Charlotte Brontë
Jane Eyre, Charlotte Brontë
Jane Eyre, Charlotte Brontë
LA STÅ!

med den rare o'en jeg ikke veit åssen man produserer på iPad

Det der slet jeg også med (lenge!) da jeg begynte med padde. Nå har jeg fått meg tastatur til padden, men om du bruker "tastaturet" som dukker opp på iPad-skjermen, får du frem bokstaver med tødler og apostrofer ved å la fingeren ligge på bokstaven du vil "pynte på" - da dukker de aksentuerte bokstavene opp på en pen rekke, og du kan flytte fingeren opp til den du vil velge. For eksempel en e med tøddel.

Ellers finner jeg trøst i at det er flere svake sjeler ute og går - jeg drattet utpå både på en brukthandel OG på Norli i dag. Resultatet ble både oppløftende og nedslående - flertallet av titlene var på ønskelisten, men fåglane vet når jeg skal få lest alt jeg hamstrer.

Dette ble for øvrig onsdagens fangst:

BRUKT:
Tor Aage Bringsværd: Pudder? Pudder!
Tor Aage Bringsværd: Gobi. Djengis Khan (nr. 2 i Gobi-serien - jeg har hatt ener'n leeenge)
Kjartan Fløgstad: Sudamericana. Latinamerikanske reiser
Lonely Planet: Vietnamese (lommeparlør - man vet jo aldri... og en lommeparlør tar i det minste mindre plass en en delebil. MYE mindre. Ref. Øystein Sunde: "Kjekt å ha". ;P)

NYTT:
Kristin Solberg: Gjennom de renes land (fra ønskelisten)
Laila Bokhari: Hellig vrede (fra ønskelisten)
Roddy Doyle: The Guts (oppfølger til Barrytown-trilogien - jeg visste ikke en gang at det var kommet en fjerde bok om Jimmy Rabbitt, og så var den til og med på salg!)
Kjell Ola Dahl: Venezia (sånn omtrent fra ønskelisten - etter endelig å ha vært i Venezia i fjor, har jeg en enda bedre grunn til å slå til på tilbudsbøker om Venezia. Litt flaut var det jo å komme hjem og oppdage at akkurat den hadde jeg fra før... :( )
John Steinbeck: Sweet Thursday (fra ønskelisten)

At jeg fikk med meg noen godsaker hjem fra Ark på mandag trenger vi ikke rippe opp i, vel?

Og dessuten så satte jeg tilbake flere bøker før jeg gikk til kassen, så det så!

Strålendë!

Det tenkte jeg òg, da jeg fikk hjelp til å finne tødlene! ;)

Tilfellet ville at eg seinare i dag skulle lese ein artikkel i det siste nummeret av tidsskriftet Sfinx, «Fra Bagherie til Bronte» av Steen Bo Frandsen, om ein epoke i Sicilias historie. Her heiter det i ei bildetekst (nr. 2/2014, s. 87), på ikkje heilt lytefri dansk:

Bronte var et lille hertugdømme, som kongen havde skænket admiral Horatio Nelson som tak for hans bedrifter i kampen mot Napoleon. Søhelten kom aldrig selv dertil, men jorden var på hans efterkommeres hænder helt til efter 2. Verdenskrig. Bronte er således en af de særlige britiske forbindelser til Sicilien. Den fik uventede følger. Eksempelvis tog den Nelson begejstrede Cambridgestudent Patrick Brunty navneforandring til Brontë. Han blev far til de berømte litterære søstre.

Her finn vi altså opphavet til namnet. Så var det tremaet: Den italienske skrivemåten er Bronte, med uttale «rett fram», som vi seier: [ˈbrᴐntə]. Dette fell det vel naturleg å uttale [ˈbrᴐnti] på engelsk, slik da også etternamnet til forfattarane blir uttalt på dette språket. Å skrive namnet Brontë på engelsk, med trema, var vel for enten å halde seg så tett opp til den italienske uttalen som mogleg, eller for å vise slektskapet til Brunty.

Ein trema bruker vi jo til vanleg i to tilfelle, for det fyrste over den siste av to vokalar som står ved sida av einannan for å markere at dei skal uttalast kvar for seg, f.eks. i Citroën, og for det andre for å markere at den siste av to vokalar er stum, f.eks. i namnet til den interessante franske forfattaren de Staël. Ingen av desse tilfella passar vel heilt her, i Brontë, så sjølv om vi har plassert tremaet rett (og annelingua har undervist i bruk av tasting på moderne telefonar - eg lærte dette for to dagar sidan) og attpå til funne opphavet til namnet, føler eg ikkje at vi er heilt i mål.