Galbraith/Rowling leverer igjen. Helten - Cormoran Strike - er langt i fra feilfri, men svært sympatisk allikevel, og resten av karakterene er også tegnet med en dybde som engasjerer. Handlingen likeså, det skjer mye, uten at det blir forvirrende eller virker påtatt, og selv de mer klisje-aktige elementene (Cormorans forhold til assistenten Robin feks) behandles på en såpass sympatisk måte at det ikke distraherer fra handlingen. Underholdende og velskrevet, så tommel opp for at Rowling helt klart har funnet voksenformen.
Viser 1 svar.
Enig. Både Robin og Strike vipper på grensen til å være klisjeer, men det er bevisst gjort og fungerer utmerket, synes jeg. Det eneste jeg ikke likte med denne, var grepet hvor vi får vite at helten har skjønt alt, men så holdes det skjult for leserne. Leeenge. Det er en litt for enkel måte å bygge spenning på.