Jacobsen bruker fortelling som virkemiddel, leseren føler at boken blir fortalt fra et voksens synspunkt basert på et barns opplevelser, noe som gjør fortelleren spennende og en smule annerledes. Dette kombineres med opplevelsene fortalt av Finn som barn, i hvert fall fremstår det slik gjennom deler av boken, til tross for at det fra tid til annen er kommentarer fra den voksne Finn. Det er lett å leve seg inn i miljøet, da dialogene er skrevet på bredt groruddalsmål fra 60-tallet, og faktiske steder er med. (dette vet jeg ikke, men det holder at det fremstår slik for min del) Karakterene er også levende og troverdige, og har alle sine særpreg som virkelig løfter boka og gjør ikke bare handlingen interessant, men også omgivelsene, miljøet og menneskene. Alt i alt er persongalleriet kanskje det beste i boka, om også noe overraskende.
Les mer her
Sist sett
