Bokelskere.no

For noen måneder siden ville jeg startet dette innlegget med "Det var en gang...", men det er en stund siden.
Eller kanskje jeg ville klikket meg inn i tråden, og lagt inn et innlegg hvor jeg fosøker å komme med mitt syn på saken. Gjerne med et skråblikk, sånn for å sikre at jeg får frem poengene, og et smil hos enkelte.

Men nå er jeg noen måneder eldre. Jeg skal ikke påstå "klokere", for akkurat der er jeg mer usikker. Men elder er jeg i alle fall.

Så kunne denne tråden her like gjerne hete "Hvor er Torbjørn Egner". Men det er ikke så lenge siden jeg hadde et innlegg som hadde med "Hvor er Gunnar Messel", og jeg liker egentlig ikke å gjenta meg selv.

Jeg må tilstå at jeg savner Kardemommeloven her inne.
Dere vet "man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil".

Hver 6. måned, sånn omtrent, dukker det opp en ny diskusjon om hvordan man skal ha det her. Hva man får lov til. Hva man ikke får lov til.
Av og til startet av nye bokelskere som i beste mening forsøker å leke trafikkpoliti og få et slikt samfunn som DE vil ha.
Og av og til startet av gamle bokelskere, som aller helst vil ha et slikt samfunn som bokelskere var den gang de ble medlemmer.
Felles for dem alle er at de har verdens beste intensjoner. Eller forsetter...

Og nok en gang dukker de samme ideene opp.
"Noen skriver for korte bokanmeldelser".
"Ja, men noen lenker til lange bokanmeldelser som ikke engang er på bokelskere, altså".
"Næh? Sier du det? Ja, men hva med dem som skriver sånne derre halv-lange anmeldelser hvor poenget er gjemt bort et sted på bloggen deres, da? For tenk, da har jeg lest en halv side med tekst uten at jeg får med meg noe poeng, altså. For jeg klikker IKKE på sånne lenker til andre sider."
"Ja, og så de som ikke en gang lager klikkbare lenker, da! Bare litt tekst og en lenke som du selv må kopiere inn i adressefeltet."
"Nja. Jeg synes det er værre med de korte, jeg da. De korte får man liksom ikke nok av. Det mangler liksom noe."
"Jo, men hva med de lange, som bare går på tomgang. Størrelsen er jo ikke alt, heller."
"Ja, av og til er en kort en akkurat det en trenger. Men de lange som går i dybden er jo best, da."

Og jeg lurer.
Veldig.
Hvem er det egentlig som skal få fortelle hvordan jeg skal lese en bok? Tolke den? Være begeistret over den? Eller kaste den i veggen fordi den ikke var så bra som jeg trodde.
Joda, jeg burde kanskje fortelle hvorfor jeg synes boken var fin. Eller dårlig.
Når jeg vill av begeistring slenger ut av meg "denne boken var herlig" her inne på et boknettsted, så er det jo fordi jeg vil dele den med noen. Og da kan du jo klikke deg inn på siden min og se hvilke andre bøker jeg leser. Da skjønner du kanskje mer hvem jeg er. Eller du kan jo spørre meg. Det kan meget godt hende at jeg svarer.
Men du er kanskje en sånn som har litt dårlig tid, du. Som haster innom bokelskere.no for å få md deg de siste bokanmeldelsene på vei til neste møte. I så fall er jeg lei for at jeg har kastet bort tiden din. Det var bare det at akkurat den boken måtte jeg bare si noe om.
Og hvis du ikke har tid til å klikke deg inn i bokhyllen min, så skjønner jeg godt at du da blir oppgitt over at du har klikket deg inn på en side som inneholder en bokanmeldelse på bare 5 ord. Men for meg, så var det akkurat de 5 ordene som beskrev hva jeg følte for boken.
Og har du noen gang forsøkt å bruke 10 ord når du egentlig ikke hadde mer enn 5? Det er vanskelig, det.
Når jeg haster videre til mine møter, så er det faktisk ikke sikkert jeg hadde tid til å finne de 5 andre ordene som gjorde bokanmeldelsen min lang nok.
Men nå tolker jeg jo alt sammen bokstavlig, og det er ikke bra. Så min anmeldelse skulle kanskje ikke være bare 10 ord heller. Kanskje den skulle vært bygget opp som en hel, norsk stil. Men det har jeg i et hvert fall ikke tid til. Du skjønner, jeg hadde disse følelsene for denne boken, og det var alt jeg hadde. Og det er lenge siden jeg har hatt følelser for norsk stil. Men jeg lover deg at hvis du spør hva jeg mente om boken,så skal jeg forsøke å svare.
Hvis jeg har tid.
For det er jo lettere å snakke om en bok enn å holde enetale om den.

Og jeg kunne like gjerne startet dette innlegget med "Det var en gang", for jeg prater meg bort fra poenget. Igjen.
Men jeg vil gjerne ha tilbake Kardemommeloven. For det er noe med dette å tillegge andre de beste intensjoner...
Ikke at det er meg, altså. Vanligvis antar jeg at folk har de aller verste intensjoner, og at alle negative ting de gjør mot meg er med vilje, og alle positive ting de gjør mot meg er ved et uhell.
Det er kanskje derfor jeg ønsker meg Kardemommeloven så veldig. Fordi, hvis jeg klarer å leve etter den... hvis jeg klarer å tro på den... så er det kanskje ikke så galt at andre gjør som de vil når de ikke plager noen.

Men. men...
Det var visst en grunn til at jeg ville starte dette som et eventyr.

Nå er jeg litt rusten her, så unnskyld eventuelle feiloppfatninger av situasjonen. Av det jeg forstår er det debatt om bokanmeldelser og lengde på dem.

Her støtter jeg faktisk at temaet blir tatt opp, ikke fordi det ene skal bannlyses, men fordi leserne av disse anmeldelsene har forskjellige preferanser, og at veldig korte anmeldelser oftest ikke inneholder det man er ute etter når man først klikker seg inn på en bokanmeldelse. Forskjellen ligger ofte i begrunnelse og utfylling. F. eks. er "Dritdårlig, likte ikke boka i det hele tatt. Anbefales ikke!" en ganske intetsigende anmeldelse alt tatt i betraktning. Vedkommende som skriver det har for all del lov til å ytre seg om det, det er ikke der problemet ligger.
Irritasjonen oppstår når en må manuelt skille alle disse anmeldelsene fra de en selv er ute etter, hvis man er ute etter en anmeldelse i tradisjonell form, eller en med mer begrunnelser, bakgrunn eller innhold helt generelt.

Fra en bokelskers side kan sånne mini-anmeldelser oppfattes som misbruk av et verktøy, og det kan jo fyre opp under uenighet. For en bokelsker som er mini-anmelder kan det rett og slett oppfattes som en like god måte å anmelde en bok på, og derfor videre oppfattes som et angrep på det en selv ser som en helt gyldig måte å skrive anmeldelse på.

Å lage to kategorier for disse er derfor en god løsning etter mitt syn, og en som burde vurderes, da det vil kunne løse opp i mye av denne konflikten. Så lenge situasjonen er som den er, og så lenge det er uenighet og irritasjon over dette vil det oppstå konflikten. Og i mangel på en løsning, som å dele kategorien, vil noen uunngåelig forsøke å forandre situasjonen ved å sette kriterier, og noen vil ta til motmæle fordi de mener det ikke stemmer.

Alle har det samme målet, å gjøre bokelskere det beste det kan være, men vi har forskjellige oppfatninger om hva det beste er. I tilfeller som dette, hvor det er en sterk todeling i meninger, er den eneste langvarige løsningen å dele kategorien etter de to oppfatningene som allerede eksisterer.

JEG har ikke nevnt navn, men jeg har visstnok henvendt meg til enkeltpersoner med dette innlegget.
Samtidig har jeg, UTEN å legge mitt innlegg i samme tråd, forsøkt å avspore diskusjonen i en annen tråd.
Jeg er virkelig god når jeg ikke går inn for det.

Så om jeg skjønner dette rett...
MITT innlegg var altså til Strindin, selv om det er i en annen tråd, og ikke nevner navn. Det var IKKE et innlegg i debatten "hvordan vil vi ha bokelskere.no"
Strindins innlegg om de to bokelskerne som skriver korte bokanmeldelser som fortrenger de viktigere innleggene som har mer dybde, som var i en annen tråd og HELLER ikke nevner navn, var IKKE til de to bokelskerne, selv om både de, jeg og sikkert mange av dere andre vet hvem de er. HENNES innlegg var nemlig en del av debatten "hvordan vil vi ha bokelskere.no".

Har jeg fått det rett denne gangen?

Sånn jeg ser det er bokelskere.no et forum styrt av medlemmene. I praksis får vi altså akkurat det forumet vi fortjener.
Jeg ønsker ikke sensur, og ingenting bryr meg mindre enn om bokanmeldelsene er korte eller lange.

Jeg definerer meg selv som leser.
Det viktigste for meg er at folk leser.
Ingenting gjør meg mer glad enn når folk deler med seg av det de har lest. Enten de skriver kort eller langt.

Det som virkelig skremmer meg er om folk ikke tør dele bokopplevelsene lenger. Når de sitter og ønsker å skrive noe, men ikke tør fordi deres meninger kanskje ikke er "bra nok".

Jeg kan umulig ha vært den eneste som registrerer at aktiviteten her inne er redusert i det siste. Joda, felleslesingene går sin gang, og all ære til dem som trekker lasset der. Men resten... Hva skjer?

Og på et forum som mister medlemmer er det ingenting som skremmer meg mer enn fingerpeking og et forsøk på å dele medlemmene inn i "gode bidragsytere" og "dårlige bidragsytere".

Og for de av dere som sier jeg nå misforstår fullstendig.
Tenkt deg at du akkurat har lest verdens beste bok, og i et gledesutbrudd har du delt dette her på bokelsere.no med en kort, begeistret, fullstendig ubegrunnet setning.
Og så leser du diskusjonstråden om hvordan folk EGENTLIG vil ha det her inne...

Jeg kan ikke gjøre annet enn å si meg enig, overstyring er noe jeg trekker meg vekk av, med konflikt i mente, for da unngår jeg de verste tåtråkkene når jeg åpner kjeften uten å bry meg synderlig mye om gjennomtenking... Da blir det jo stilt på meg også, men jeg kan forsikre om at det er tilsynelatende. Jeg kommer nemlig ikke til å slutte med å bruke omtaler-feltet til personlig post it-blokk (se tråd for dette).

Jeg er takknemlig for forumets eksistens og all den inspirasjon jeg har fått her. Jeg bruker de funksjoner jeg finner nyttige for meg sjøl. Det var derfor jeg ble med her. Det sosiale er en bonus det hadde vært tristere å være foruten, men aktiviteten går jo i bølg og dal. Tidligere har det vært en grei balanse av takt og tone og toleranse, så det er synd om det blir erstattet av kjeft og hårsårhet. Så lenge jeg har visse funksjoner oppfylt (sosialt utbytte bl.a.) kommer jeg til å fortsette å stå som medlem, men om siden blir for rigid har jeg manuelle (og mer komplette) registre utenom og kommer ikke til å savne den delen her ved å slette meg som bruker.

Dette orket jeg ikke lese hele av en gang. Kverulerende det jeg fikk med meg og repeterende i feiltolkningen av mine innlegg. Jeg har IKKE tatt opp kvalitet eller angrepet noen, men ønsket at korte og lange bokomtaler skulle deles og likestilles i to kategorier slik at de korte som formerer seg raskt ikke fortrenger de lange som det er færre av. For meg virker det som du insisterer på en metadiskusjon og ikke vil forholde deg til at materien for din frie satire var svært så konkret og sporbar. Det synes jeg er uryddig og dette forsterker du etter min mening i starten av dette innlegget. Jeg har ikke mer å bidra med annet enn å gjenta mitt forslag hver gang du bevisst eller ubevisst feiltolker det jeg har skrevet.

OK. Dine innlegg er saklige.
Til tross for at du nå altså hevder at du ikke engang har lest innlegget du svarer på.

Normalt ville jeg sluttet diskusjonen der.

Men i et siste forsøk på å vise hva jeg reagerer på:

Det må gjøres noe med bokomtalene!!
Nå ligger det to bokomtaler på forsiden som inneholder fem ord hver. De gjør at omtaler det er lagt arbeid i skyves ut raskt.

Og om du lurer så leste jeg altså resten av innlegget ditt også. Jeg gjør normalt det.
Men starten var det som ble sittende igjen i meg.
Ja, du kommer med forslag til forbedriner. Men du begynner innlegget ditt med å rakke ned på andre bokelskere. Fordi de ikke har gjort nok "jobb".
"Navnløse bokelskere", selvfølgelig.
Men jeg har vel bevist hvor lenge man er navnløs i innleggene her inne...

Edit: (jeg kom borti "lagre" knappen)
Mitt innlegg ble bevisst lagt utenfor den tråden, for det har ikke noe i den tråden å gjøre. For mitt innlegg var et forsøk på å få folk til å tenke seg om når de skriver noe.
Interessant nok er mitt innlegg tolket som en kombinasjon av angrep på deg som person og en avsporing av en helt annen tråd.

Jeg savner virkelig Kardemommeloven.
Men jeg har aldri sagt jeg er perfekt når jeg brenner for noe.

Hvilken betydning legger du i uttrykket "rakke ned på", Jengeno?

Dette innlegget er det som har fått deg til å starte denne lange diskusjonen:

"Nå ligger det to bokomtaler på forsiden som inneholder fem ord hver. De gjør at omtaler det er lagt arbeid i skyves ut raskt. Jeg mener systemet må differensieres, slik at det blir en for omtaler under 30 -50 ord for eksempel og en for de over det antallet. Nettstedet forvitrer når det ikke gir noe særlig tilbake dersom man bruker tid på å meddele andre noe her inne. Denne gangen er det jeg som har skrevet en lengre bokomtale. Andre ganger er det andre."

Ja, jeg valgte bare å lese og kommentere starten av ditt innlegg denne gangen. Jeg har lest alle de andre. Og du gjentok fortsatt bare feiltolkningene som jeg på X-antall måter har forsøkt å oppklare. Ja, saklig er jeg stort sett, men kverulering går på tålmodigheten løs, mulig du med det oppnår det du vil. Kanskje tenderer jeg nå mot å anvende din metode. I så fall beklager jeg.

Jeg ønsker en differensiering der de korte omtalene som det fort blir mange av synes i en egen kategori, slik at de litt lengre omtalene ikke fortrenges like raskt som i dag. Dersom en todelte kategorien bokomtaler kunne eksempelvis 5 korte og 5 lange komme til syne av gangen.

Her er en av omtalene du mener jeg har krenket i sitatet over:

"herlig bok, latter og tårer :-)"

Her er omtalen jeg la litt arbeid i:

Musikalen Spelemann på taket går for tiden på Det norske teateret og Melkemannen Tevje er historien musikalen er basert på. Musikalens tittel er hentet fra Marc Chagalls bilde Spelemann på taket. Bildet malte han i 1924 og inspirasjonen var Aleichems historier om Tevje. Jeg fant en utgave av Melkemannen Tevje blant Nasjonalbibliotekets digitale utgaver. Historiene skrev Scholem Aleichem over en periode på 20 år og de ble utgitt i jiddiske folkeaviser. Aleichem døde i 1916. Jeg leste boka før jeg så musikalen med Pål Christian Eggen som melkemannen Tevje og Herborg Kråkvik som kona hans Golde.

Oppsetninga i Det norske teateret er en fantastisk opplevelse på tre timer. Eggen som Tevje er rørende, sjelfull, god og morsom. Stemmen hans er fjetrende og fundamentet for en tvers gjennom troverdig karakter. Og det i en musikal (!) Klezmerorkesteret som spiller gjennom hele forestillingen gjør at den også er en stor konsertopplevelse, ensemblet at den er både danseforestilling, komedie og tragedie. Løp og se!

Så hvorfor vie musikalen plass i bokomtalen? For det første fordi jeg hadde lyst til å meddele en publikumsopplevelse. Men også fordi jeg tror musikalen gjør noe med tolkningen av boka. Da jeg leste hadde jeg aldri opplevd historien om Melkemannen Tevje og hans flokk med døtre (6 i boka, 5 i musikalen om jeg husker riktig) som skaper han hodebry når de skal giftes bort. Tevje og hans folk er fattige jøder i en Schtetl (jødisk landsby) i det russiske tsarriket rundt århundreskiftet. De lever i en brytningstid der både tradisjonen og selve livet deres står i fare. Tradisjonen står under press både utenfra og innenfra fra yngre generasjoner som vil studere, velge kjærligheten og oppleve en revolusjon som kan bringe de ut av den bunnløse fattigdommen. Noen blir sionister og drømmer om Palestina, noen kommunister eller sosialister. Alle, både deres tradisjonelle foreldregenerasjon som tror på skjebnen, Toraen og tradisjonen og de selv er truet av forfølgelse og pogromer. Tevjes landsby fordrives og oppløses. I dag eksisterer ikke denne kulturen lenger i Europa. De som ikke ble fordrevet på Tevjes tid, endte i gasskamrene under andre verdens krig, noen få overlevde og vendte aldri tilbake.

Da jeg leste minnet Tevje meg litt om Don Quiote. Jeg så han for meg som en litt tragikomisk karakter. Musikalen endret dette. Tevje bruker humor og bevisst naivitet for å overleve. Etter musikalen ser jeg han for meg som en sterk mann som bærer både familie og en landsby på sine lutfattige skuldre. Han feilsiterer Det Gamle Testamentet for alle anledninger, han samtaler med sin Gud som om han styrer det hele, men er vel vitende om at det lille han kan få ut av livet må han få til selv. Han lurer sin strie kone Golde av kjærlighet til både henne og døtrene. Han elsker sitt folk, men er ikke av de som nekter å se at endringer også kan være av de gode. Han er på mange måter på høyde med sin tid, men vilkårene han lever under er håpløse. Og et sted går grensen også for Tevje, kjærligheten til tradisjonen og folket er størst når han settes på prøve.

Les Melkemannen Tevje gratis på Nasjonalbiblioteket. Det er en varm komedie med en dypt tragisk undertone. I dag framstår den som en hyllest til en utdødd kultur. Og Aleichem ble svært populær blant Europas jøder for sine historier om Tevje. Antagelig ga han de noe å være stolte av og en god latter. I følge Wikipedia fulgte 100.000 han til graven da han døde i New York i 1916. Han var fra Ukraina, men endte som så mange øst-europeiske jøder sitt liv langt hjemmefra. Hans egentlig navn var Solomon Naumovich Rabinovich og psedonymet Sholem Aleichem betyr "fred være med dere" på jiddisk, språket Schtetl-jødene snakket.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener, jeg, men det er mulig jeg er tett i nepa. :) Nå er det vel ikke noe automatikk i at de som kommer med forslag til det de selv opplever som forbedringer er ensbetydende med å tvile på intensjonene til de som eventuelt bruker Bokelskere på en annen måte. Det er mange forskjellige brukere her, og jeg ser på det som et sunnhetstegn at brukere diskuterer sin egen bruk med jevne mellomrom.

Helt greit for meg at noen mener ting om måten andre bruker Bokelskere på, og jeg opplever ikke det som et brudd på Kardemommeloven, heller. Uenighet i diskusjon er ikke ensbetydende med å plage andre, eller være noe annet enn grei og snill. Det er heller ikke særlig mange brukere som går inn for å hindre andre i å "gjøre som de vil" gjennom sensur, e.l. Det har i så fall gått meg hus forbi. Å si "jeg foretrekker lange anmeldelser" eller "jeg liker ikke korte anmeldelser" eller "JEG HATER KORTE ANMELDELSER MER ENN ALT PÅ DENNE JORD!!!" er ikke ensbetydende med "jeg vil at alle korte anmeldelser skal slettes."

Strindins forslag var heller ikke noe forslag om sensur. Hun foreslo inndeling, ikke sletting.

Jeg nevnte ingen navn i mitt innlegg.
Allikevel har flere kommet frem til at det var en kritikk av Strindins innlegg lenger ned, så de kommer inn i denne tråden for å forsvare henne. Eller for å si at de ikke skjønner mitt "angrep" på henne.

Ikke mange har så langt kommentert Strindins "angrep" på to ikke navngitte bokanmeldere.

Jeg har i utgangspunktet ingenting imot "diskusjonen". Men jeg likte ikke helt det jeg oppfattet som "formen".

jengeno, de korte bokomtalenes forsvarer, enten de vil eller ikke.

Hvorfor ikke adressere den du skriver om direkte? Jeg har ikke angrepet noen, verken med eller uten anførselstegn. Du harselerer over "de som leker trafikkpoliti" i ditt innlegg. Forsøket ditt på å disiplinere meg ved å latterliggjøre et forslag jeg kom med og i tillegg påstå at jeg angriper noen fordi jeg skrev at ensetningsbokomtaler (da lå det ute to på fem ord) fortrenger lengre anmeldelser fordi de skrives oftere kvalifiserer etter min mening for tittelen. Har ikke sett deg kommentere selve forslaget, som er å likestille kort-og langformeb på bokomtaler, men registrerer at du forsvarer den formen du liker best. Registrerer også at du liker korte bokomtaler, men selv foretrekker å forfatte lange innlegg om temaer du selv hevder å ha lite til overs for. Jeg synes ikke det er konstruktivt.

Vel, hvis du ser hva jeg har gjort her inne de siste årene, så er det nok ikke så mye som er konstruktivt, nei.
Så mine seneste innlegg her føyer seg godt inn i rekken.

Om du virkelig kjenner deg adressert her, så beklager jeg faktisk. For selv om mitt innlegg her var inspirert av ditt, så var det kun det. Inspirert.
Med jevne mellomrom dukker det opp noen som vil "redde" bokelskere.no med ideer om hva som bør (eller ikke bør) være lov her inne.
Jeg finner hele den prosessen interessant, fordi den kommer så jevnt at man nesten kan stille klokken etter den.

Der er også grunnen til at jeg ikke kommenterte selve forslaget: om 6 måneder kommer det et innlegg som sier noe om hvordan vi må regulere eller justere bokelskere.no for å overleve. Og jeg kommer til å sitte i sofaen og lure på om jeg skal kommentere det eller la være.
Sjansen er absolutt til stede for at jeg lar være.

Med jevne mellomrom dukker det opp noen som vil "redde" bokelskere.no med ideer om hva som bør (eller ikke bør) være lov her inne. Jeg finner hele den prosessen interessant, fordi den kommer så jevnt at man nesten kan stille klokken etter den.

Nå oppfatter ikke jeg at temaet p.t. er hva som skal være lov - men hva som vil fungere bedre enn dagens ordning. (Og da er det klart at de som er fornøyd med status quo, vil kunne riste mer eller mindre oppgitt og høylytt på hodet og hevde at selve diskusjonen er unødvendig.)

Men ellers: nettsteder blir aldri ferdig utviklet. Aldri. Antall brukere endrer seg, brukernes adferd og ønsker endrer seg, løsninger som var godt tenkt kan vise seg mindre heldige i praksis - eller de fungerte bra i starten, men så løp tiden fra dem. Slik er det vel med det meste - man klarer seg jo fint med en svart-hvitt tv, men det er nå litt stas med fargefjernsyn likevel, da.

Jeg synes jo det er bra at brukere av et nettsted engasjerer seg i nettstedets ve og vel på en konstruktiv måte, og blir litt oppgitt av at forslag til endringer blir møtt av en ovenfra-og-nedad "nei se, nå er de i gang igjen"-kommentar slik jeg beklageligvis synes du gjør deg til talsmann for her, Jengeno.

Usikker på om det er her jeg burde legge kommentaren min, men jeg får forsøke. For den er ikke personlig til noen av dere. Jeg syntes jengenos tråd traff, ikke ord for ord bare, men ut fra innholdet mellom linjene og i stillheta mellom ordene, fordi jeg oppfatter dette som et ønske om noe mer laid back i stedet for strung up, som også hele denne debatten har vridd seg til å bli. Alt handler visst om bevis og motbevis og representerer greit hvorfor jeg ikke har deltatt særlig mye i det siste. Jeg gidder ikke de greiene som er strung up...

Igjen, dette er ikke angrep eller forsvar, hver får stå for egne ord, det er litt tilfeldig at det ble her, annelingua.

Jeg tror jeg rett og slett tar pause fra dette resten av året, eller noe sånt.

Jeg er heller ikke ute etter noen kampdebatt, Wolfcat, og jeg tror faktisk ingen av de som hittil har ytret seg i de to trådene det er snakk om (/de to trådene du og jeg begge har snakket i det siste døgnet), egentlig er ute etter noen kampdebatt. Derfor synes jeg det er spesielt dumt om du nå har mistet lysten til å diskutere i dette forumet! Jeg har stor sans for Jengeno, men synes ikke han var så heldig med denne tråden - og det kan jeg eventuelt snakke videre med ham om. Det som står fast, er at jeg synes det er fint, og konstruktivt, å diskutere muligheten for bedre sortering av innholdet på bokelskere.no - jeg mener dét er kjernen her, og det som alt startet med - Jengeno sier jo at denne tråden er *inspirert av" tråden Strindin startet, så da må det være fair enough at det han skrev her, inspirerte flere andre, meg inkludert, til å trekke linjene tilbake til "Strindins tråd" om sortering av ulike typer innlegg. Der har du meg... og jeg synes det er nyttig at du bidrar med innlegg om din bruk av bokelskere.no!

Det er i grunn bare et hjertesukk over hvor stor betydning enkelte har lyst til å legge i små saker, som igjen øker min ulyst til å uttale meg, for jeg føler vel instinktivt at noen som legger mye energi og engasjement i noe vil føle seg avspist om jeg sier det er meg knekkende likegyldig hvem som sier hva. Jeg kjente igjen min følelse i jengenos ord.

Jeg ser det samme skje på sjåførforaene jeg deltar på, om enn litt annerledes for oss med mye lovverk å forholde oss til, av og til faller debatter i fisk fordi folk blir steile og hakker på hverandre... små fillegreier blir fort tillagt stooor betydning, fordi de med kjeften mest oppe har sett seg blind.

Akkurat nå for tiden ser jeg stort sett etter Vibekes helgetråd og gretemors "beste denne måned", og slik har jeg følt siden før skuffelsen over valget i lesesirken (de som ble med har helt sikkert hatt en strålende leseopplevelse jeg egentlig misunner dem), siden Haugtussa var eneste bok jeg har motvilje for... Gitt en stjerne her og der, ellers stort sett observert hvordan tråder sykner hen... Senest i helga la jeg inn over 60 bøker som står lagret, så jeg er her i blant. Jeg blir bare ikke fristet til deltagelse.

Du, nå fikk jeg lyst til å diskutere med deg den boken jeg nesten er ferdig med; "Main Street" av Sinclair Lewis. Kjempeinteressant bok, kom ut i 1920, handling fra ca. 1912-1918, om småbyliv og om å passe inn eller ei. Blant annet. Men dét hører jo hjemme i en helt annen tråd...

Mitt forslag sa ingenting om hva som skulle være lov og ikke. Jeg vil gi korte og lange omtaler likeverdig plass. Men jeg sa at bokelskere ville forvitre om brukere ikke føler at de får noe igjen for å legge ned tid på forumet. Så det kvalifiserer kanskje for å ville redde bokelskere, som du skriver. Jeg og finner prosessen interessant, men fra en annen vinkel. Jeg synes det er interessant at hver gang en diskusjon om forbedringer på forumet initieres så blir den forsøkt drept ved avsporinger og ofte påstander som enten direkte eller indirekte forsøker å diskreditere forslagsstiller ved å hevde at vedkommende hever seg over andre eller opphøyer seg til kvalitetsdommer. Dette skjer helt uavhengig av om det var forslagsstiller sin intensjon eller ikke. Som meg i dette tilfellet. Du kan da gjenta til du blir blå hva som er ditt anliggende uten at det vil resultere i annet enn ørkesløse diskusjoner som denne.

Gir meg likevel ikke på tørre møkka!: Forslaget var å likestille kortformene og langformene for bokomtaler, slik at de korte som formerer seg raskest ikke fortrenger de lengre.

Jeg vil gjerne slutte meg til det fromme ønsket om å skille mellom hva som blir sagt og hvem som sier det. Det blir en bedre diskusjon, og dermed bedre løsninger, når man lar være å gå til angrep på folks intensjoner, eller det man tilllegger folk av intensjoner, og heller forholder seg til synspunktet og argumentene. Hadde egentlig ikke tenkt å ta stilling til spørsmålet om kort eller langt, det blir som å velge mellom Jan Erik Vold og James Lee Burke, jeg vil ha begge. Litt ryddigere redigering vil nok bidra til at vi lettere finner de omtalene som kan lede oss mot de beste leseropplevelsene. Dermed ville vi kunne anerkjenne den innsatsen som blir gjort i en grundig bokomtale (og en slik har jeg selv aldri forfattet, men jeg liker at andre gjør det).

For å presisere: jeg så ikke Strindins innlegg før etter jeg kommenterte, derav redigeringen for å legge til den siste setningen. Min kommentar før den siste linja ble skrevet før jeg i det hele tatt så tråden, og er derfor fullstendig uavhengig av hva som foregikk der. Men siden flere andre her tok opp nettopp den, anså jeg det som relevant å lage ei direktelenke så andre kunne se hva alle refererte til, pluss min tolkning av forslaget i lys av ditt innlegg.

Så jeg vet ikke om du sikter til meg når du sier "de" (du valgte å svare på mitt innlegg), men jeg kom ikke til denne tråden for å forsvare noen. Sånn bortsett fra muligheten til å diskutere hvordan man bruker forumet, da. :) Jeg har heller ikke sagt at innlegget ditt er et angrep jeg ikke skjønner. Tolker ikke innlegget ditt (eller Strindins) som et angrep i det hele tatt, jeg...

Jeg ber om at korte bokomtaler, eksempelvis på fem ord får en egen kategori og at lengre bokomtaler, eksempelvis over 30-50 ord får en annen. Slik at begge former for bruk av nettstedet kan bli mer synlig for alle. Et konkret innspill og ikke en lengre generell betraktning med spark hit og dit. Sensur blir dermed misvisende ordbruk også når det pakkes inn som satire.

Jeg har ikke bedt om at noe fjernes eller opphøyd meg til dommer over bokomtaler. Det er sikkert morsomt for noen når du harselerer over at bokelskere fra tid til annen foreslår endringer på forumet, men endringer er gjort før. Noen ganger med suksess, andre ganger ikke.

Æh - slett ikke uenig i at alle bør oppføre seg snilt og hyggelig mot hverandre, her inne som i andre fora – men litt bedre struktur og mer entydige "merkelapper" på skuffer og skap her inne er det vel lov å ønske seg, uten at Kardemommeloven skal være til hinder for dét, vel? Det er i alle fall et ønske om en slik strukturell oppgradering jeg oppfatter at den dreier seg om, den tråden Strindin startet der nede i "Om bokelskere"-kategorien, du vet. Som gammal web-redaktør er jeg en sterk tilhenger av mest mulig entydige kategorioverskrifter og tilsvarende veiledende termer; jo mer tvetydighet, jo mer krangel om hvem som har fasiten på hva som skal publiseres hvor... (og som direkte konsekvens: jo vanskeligere for de fleste å finne frem i mengden av alskens publisert stoff). Og p.t. synes jeg ikke bokelskere.no er bra nok på dette punkt. Bokelskere.no er bra - joda, for all del, men ikke bra nok.

Ordnung muss sein, og hva var det du ville yppe til da du kom trekkende med den Kardemommeloven, sa du, egentlig? ;)

Ååå, hihihi, beste innlegget på flere måneder... takk, jengeno, den satt... skulle gjerne gitt et stjernedryss!

...det er kanskje nettopp dette med plage som er årsak til at jeg har vurdert mange tråder som uinteressante den senere tid, tråder som krever at jeg skal ta stilling til ting jeg bryr meg døyten om (som fx lyrikk, jeg får sånn vond norsktimesmak av det med mindre jeg bare får dumpe tilfeldig over en fin konstellasjon av ord som folk kaller et dikt), ikke er jeg med i lesesirkelen for tida og har følelsen av at den utgjør 90 % av aktivitetene her inne (ikke et vondt ord om sirkelens eksistens eller gjøren og laden), det er bare det at alt ved siden av ser ut til å eksistere i et vakuum... det er rett og slett stille på noen av de faste som ytrer seg mest - utenfor sirkelen. Nye som prøver å finne sin plass i dette herlige nerdeuniverset her får lov til å gjøre det i fred for meg. Dvs, jeg følger ikke med heller før det dukker opp en overskrift som får meg til å åpne tråden... ;) vel, bare fortsett folkens, særlig du jengeno, for jeg liker tilfeldigvis sleivspark... til dere andre, kom med noe seriøst interessant, kanskje jeg tar meg sammen her...

Jeg ønsker ikke å forandre på andre, for det er et utakknemlig sisyfosarbeid, men skal jeg endre noe hos meg sjøl må jeg ha tilstrekkelig lyst til det.

I all uærbødighet, klem

Hei. Jeg har nettopp dumpet over en fin konstellasjon av ord som jeg kaller et dikt, her er det:

"Det er mange år siden jeg ga opp å ha et rasjonelt syn på verden, og jeg unngikk til og med mennesker som mener at fysikkens og kausalitetens lover kan anvendes på forståelsen av skapelsens mysterier og det faktum at lyset kan trenge inn i øyet og danne et bilde i hjernen og sende en poetisk slyngtråd ned i armen og inn i et håndgrep som kunne skrive Shakespeares sonetter."
Med vennlig hilsen James Lee Burke, en poet forkledd som kriminalforfatter, sitatet er hentet fra "Creole Belle".

"personlig overbevist om at det må gis opp
å ha et så rasjonelt syn på verden
at personlig overbevisning er mulig".

akk, hvor lenge er det mulig å beholde en
overbevisning om at rasjonalitet må gis opp,
mens man vil gi et rasjonelt uttrykk for den
overbevisningen . . .

Kan det finnes 'fine konstellasjoner av ord',
rasjonelt oppgitt sett?
..å tro på 'dikt', når sekvenser av symboltegn
må oppgis å skulle ha rasjonalitet -

så en rasjonelt sett må være oppgitt for
konstellasjon og kommunikasjon.

Indikerte indignerte krimpoet Burke må vel rasjonelt ha
innsett at han aller først og fremst må plikte å
unngå seg selv
da han anvender visse kausalitetsprinsipper
og endog begår dikt med rasjonelt kommunikative trekk!

og likevel ikke kan unngå å oppdage sin selvironi ?

For generell kontemplasjon kunne en til en start anbefale
denne velgjørende coach-sjuk funksjonen her >

med forbehold om at den universalskeptisk frigjorte
må være oppmerksom på at kilden egentlig prøver
å simulere et visst nivå av rasjonalitet --

en langt renere, og følgelig mer personlig overbevisende
irrasjonell opplysningskilde kan vi finne her >

det er rått råstoff for forskere som vil destillere ut
dypere profetisk informasjon av ekvidistante sekvenser
i en passelig irrasjonelt valgt 'råtekst'.

Med ønske om fortsatt rasjonelt konstellert helg
til alle fremmøtte -- (meld gjerne om overbevisende funn   ;)

Han prøvde vel å si at rasjonalitet eller årsaksforklaringer ikke kan forklare magien hos Shakespeare, for eksempel, og ikke så mye mer. Jeg tror heller ikke at det logiske binære(?) språket kan erstatte for eksempel Helge Torvund eller Kolbein Falkeid. Eller at logikk er lik klokskap. Gjør du?

Krimteknikeren sa nå ikke bare at
"W.Skjeggspire inngir meg slik respekt" ...

men egentlig mye mer :
om avstandtagen fra personer som kan mistenkes
for å ha feiloppfattet noe som skulle ha vært
særdeles innlysende om "skapelsens mysterier"

enda hans hypotetiske bisetning ikke er særdeles
innlysende, heller obskur å tolke.

Tror ikke jeg har nevnt noe 'logisk binært' språk
(hvem snakker det?) eller gitt vurdering av hva/ hvem
som kan erstatte Falkeid.

'Begynnelsen til klokskap' søkes nok ikke i å
kassere logikken.

'naturlig binærkode' finnes iblant som en matematisk
metode, men ikke ofte sterkt relatert hverken til
naturlig språkbruk eller typisk til digitalteknikk -
den forsøkes helst brukt av person som skal gjette i
'20 spørsmål'.

For å få Shakespeare eller Falkeid inn i et elektrisk
lesebrett må det binærkoding til på 'laveste maskinnivå',
den mest effektive og lagringskompakte kode for tiden.
Skal du konstruere eget infobrett for tekstdata, kunne
du ellers bruke noen milliarder små hjul med f.eks 29
inndelinger, eller drøyt 4096 hvis en skal ha naturlig
alfabetisk symbolrepresentasjon for kinesisk

og det vitner vel om å begynne med litt logikk, selv
når en skal håndtere noe såpass komplisert / kompilert
som filosofiske eller lyriske ytringer / proposisjoner ?