Bokelskere.no

Musikalen Spelemann på taket går for tiden på Det norske teateret og Melkemannen Tevje er historien musikalen er basert på. Musikalens tittel er hentet fra Marc Chagalls bilde Spelemann på taket. Bildet malte han i 1924 og inspirasjonen var Aleichems historier om Tevje. Jeg fant en utgave av Melkemannen Tevje blant Nasjonalbibliotekets digitale utgaver. Historiene skrev Scholem Aleichem over en periode på 20 år og de ble utgitt i jiddiske folkeaviser. Aleichem døde i 1916. Jeg leste boka før jeg så musikalen med Pål Christian Eggen som melkemannen Tevje og Herborg Kråkvik som kona hans Golde.

Oppsetninga i Det norske teateret er en fantastisk opplevelse på tre timer. Eggen som Tevje er rørende, sjelfull, god og morsom. Stemmen hans er fjetrende og fundamentet for en tvers gjennom troverdig karakter. Og det i en musikal (!) Klezmerorkesteret som spiller gjennom hele forestillingen gjør at den også er en stor konsertopplevelse, ensemblet at den er både danseforestilling, komedie og tragedie. Løp og se!

Så hvorfor vie musikalen plass i bokomtalen? For det første fordi jeg hadde lyst til å meddele en publikumsopplevelse. Men også fordi jeg tror musikalen gjør noe med tolkningen av boka. Da jeg leste hadde jeg aldri opplevd historien om Melkemannen Tevje og hans flokk med døtre (6 i boka, 5 i musikalen om jeg husker riktig) som skaper han hodebry når de skal giftes bort. Tevje og hans folk er fattige jøder i en Schtetl (jødisk landsby) i det russiske tsarriket rundt århundreskiftet. De lever i en brytningstid der både tradisjonen og selve livet deres står i fare. Tradisjonen står under press både utenfra og innenfra fra yngre generasjoner som vil studere, velge kjærligheten og oppleve en revolusjon som kan bringe de ut av den bunnløse fattigdommen. Noen blir sionister og drømmer om Palestina, noen kommunister eller sosialister. Alle, både deres tradisjonelle foreldregenerasjon som tror på skjebnen, Toraen og tradisjonen og de selv er truet av forfølgelse og pogromer. Tevjes landsby fordrives og oppløses. I dag eksisterer ikke denne kulturen lenger i Europa. De som ikke ble fordrevet på Tevjes tid, endte i gasskamrene under andre verdens krig, noen få overlevde og vendte aldri tilbake.

Da jeg leste minnet Tevje meg litt om Don Quiote. Jeg så han for meg som en litt tragikomisk karakter. Musikalen endret dette. Tevje bruker humor og bevisst naivitet for å overleve. Etter musikalen ser jeg han for meg som en sterk mann som bærer både familie og en landsby på sine lutfattige skuldre. Han feilsiterer Det Gamle Testamentet for alle anledninger, han samtaler med sin Gud som om han styrer det hele, men er vel vitende om at det lille han kan få ut av livet må han få til selv. Han lurer sin strie kone Golde av kjærlighet til både henne og døtrene. Han elsker sitt folk, men er ikke av de som nekter å se at endringer også kan være av de gode. Han er på mange måter på høyde med sin tid, men vilkårene han lever under er håpløse. Og et sted går grensen også for Tevje, kjærligheten til tradisjonen og folket er størst når han settes på prøve.

Les Melkemannen Tevje gratis på Nasjonalbiblioteket. Det er en varm komedie med en dypt tragisk undertone. I dag framstår den som en hyllest til en utdødd kultur. Og Aleichem ble svært populær blant Europas jøder for sine historier om Tevje. Antagelig ga han de noe å være stolte av og en god latter. I følge Wikipedia fulgte 100.000 han til graven da han døde i New York i 1916. Han var fra Ukraina, men endte som så mange øst-europeiske jøder sitt liv langt hjemmefra. Hans egentlig navn var Solomon Naumovich Rabinovich og psedonymet Sholem Aleichem betyr "fred være med dere" på jiddisk, språket Schtetl-jødene snakket.

Nå så jeg akkurat en dokumentar om denne forfatteren på Netflix (den amerikanske utgaven), påvirket av innlegget ditt. Han ble fulgt av 200 000 mennesker da han skulle begraves, sa de der. 2 millioner jøder hadde utvandret fra Øst-Europa til USA på den tiden. Aleichem ble aldri glad i USA, fordi den unge jødiske befolkningen der ikke skjønte jiddish og heller ikke var begeistret for hans forsøk på å skrive for teatret. Tevje ble først beskrevet gjennom avisføljetonger, som du nevnte. Han var basert på gatas virkelige melkemann i Odessa, som forfatteren likte å snakke med. Problematikken med alle døtrene var hans egen. Dokumentaren het Sholem Aleichem: Laughing in the Darkness. En god innføring i jødisk humor, en god oppsummering av hvordan det var å være jøde i Russland på denne tiden, og gamle bilder fra denne tiden for å illustrere historien.

Nå har jeg også sett dokumentaren og den likte jeg godt. Den ga nye perspektiver på Aleichems litteratur og inneholder som du også skriver rikt arkivmateriale fra den jødiske kulturen i Øst - Europa, men også fra de fryktelige pogromene. Tolkningene av Melkemannen Tevje var også flere enn de jeg fanger i mitt innlegg. Den jødiske opplysningstida, haskalah, og den tidelige troen på at verdsliggjøring og assimilering ville gi aksept beskrives også. I det hele tatt en dokumentar vel verdt å se, så igjen takk for tipset:)

Tusen takk for tips! Har Netflix og den dokumentaren skal jeg se :)

Takk for at du bidrar med noe av historien bak den uforglemmelige "Om eg var ein rik mann" sunget og tolket av Lasse Kolstad.:) Jeg visste ingenting om bakgrunnen for musikalen.

Takk:) Lasse Kolstads versjon og hans to oppsetninger blant annet sammen med Sølvi Vang er ikoniske sier omtalene. Mange har nok ment at andre versjoner har blitt bleke kopier. Men denne gangen er ikke oppsetningen det, men bare fantastisk. Og Om eg var ein rik mann synges så en sitter med en stor klump i halsen. Lasse Kolstads minne kunne ikke vært hedret på en bedre måte.

Høres ut som en minneverdig opplevelse, takk igjen for at du deler :)