Det gjør nesten vondt å gi en roman av Amy Tan terningkast 3, men dette var ikke et spesielt vellykket prosjekt. Den virker ikke gjennomarbeidet nok. I tillegg var det innbindingsfeil i den første versjonen jeg leste, slik at det plutselig manglet 50 sider. Jeg synes hun repeterer seg selv, og at boken er 200 sider for lang. Jeg har lest bedre om kurtisaner før. I enkelte deler av boken, særlig da hun tar for seg hovedkarakterens barndom, er det interessant, men det taper seg etter hvert når nye karakterer forteller, og jeg som leser blir rett og slett uinteressert i å finne ut hvordan det går. Jeg leste boken ferdig, men det var mest på trass.
Viser 2 svar.
Japanske geishaer og kinesiske kurtisaner er da to forskjellige kvinneroller? Når det er sagt, er jeg enig med deg i at boka med fordel kunne vært strammet inn. Men for meg var det detaljrikdommen som ble noe anmassende etter hvert. Selve historien og miljøbeskrivelsene syntes jeg var OK, men det ble i meste laget med kjoletøy, gullknapper, smykker, møbler, malerier, gardiner, silkedusker og krimskrams.
Jeg er så enig i denne omtalen.
Språket var nesten en lidelse. Kan vi skylde på oversetteren?
Historien fengslet jo, men det var like før boka ble lagt vekk.
Enkelte parti var utrolig langtekkelige.
Jeg tror ikke jeg prøver Amy Tan flere ganger.
Sist sett
