Bokelskere.no

Romanen ble utgitt i 1958 og beskriver tilværelsen i det sørlige Australia etter den tredje verdenskrigen, en kjernefysisk krig som skal ha blitt utkjempet på meget kort tid rundt midten av 1960-tallet. Hele den nordlige halvkulen er mennesketom, og radioaktiviteten brer seg langsomt sørover - menneskene i romanen vet at de bare har kort tid igjen før katastrofen innhenter dem også.

En dyster framtidsroman, med andre ord, men de fleste av personene vi blir kjent med her, lar seg ikke overmanne av dommedagstanker. De fortsetter livene sine så normalt de kan, noen fordi de skyver ubehaget fra seg, andre helt bevisst for ikke å miste all menneskelighet.

Nå vet vi jo at denne krigen ikke har funnet sted, så det er vanskelig å snakke om troverdighet når det gjelder fakta og hendelsesforløp. Når det gjelder persongalleriet, er det litt for godt til å være troverdig, synes jeg. En del mennesker ville utvilsomt ha latt seg synke ned i fortvilelse og passivitet; Nevil Shute kunne godt ha introdusert noen av disse også i historien.

Det er over 40 år siden jeg leste denne, og da syntes jeg den var veldig god. Stemningen og noen hendelser sitter fremdeles i meg. Den gangen likte jeg imidlertid "En by som Alice" veldig godt også, men da jeg leste den om igjen nå, syntes jeg nok ikke den var like bra, så jeg vil nok ikke prøve meg på denne en gang til
I følge en eldre venn av meg, var ikke Nevil Shute så vel ansett blant den intellektuelle eliten på 50-tallet, han ble sett på som en underholdningsforfatter. Men mens de hovedsakelig var opptatte av sin egen navle, var det Shute som grep tak i en store redselen folk flest var redd for, - atomkrig.

Nevil Shute har neppe noensinne vært foreslått til Nobelprisen. Men han var en god underholdningsforfatter - bedre enn mange andre, tror jeg. Denne boka hørte jeg om allerede i tidlig tenåringsalder (kanskje på grunn av filmen, som mange av mine eldre venner hadde sett og felt atskillige tårer over) - så da jeg fant den i et antikvariat nylig, slo jeg til. Men som jeg prøvde å si i omtalen: Det ble litt for "snilt". En by som Alice har jeg også i hylla. Bra bok, men den er jo også ganske snill. Så det kan vel hende Shute var litt for fintfølende for det intellektuelle selskap.