Bokelskere.no

Aiaiai. Dette var en fest. Jeg har ikke orket å gi meg i kast med en ny og omfattende fantasy-føljetong siden jeg ble ferdig med det som har blitt utgitt i Game of Thrones, men et tips fra en kollega på Stavanger bibliotek, fikk meg til å skifte mening.

"Du bør sjekke ut Joe Abercrombie. Som Game of Thrones, bare mørkere og morsommere," lød innsalget fra kollegaen. Det tok ikke mange kapitler før jeg var aldeles enig med beskrivelsen. Sjelden har 536 sider gått så fort. Joda: Det er brutalt, men ikke verre enn nevnte Game of Thrones. Dessuten var det befriende å få lese en hel bok uten at en eneste av hovedpersonene tok kvelden, noe som omtrent skjer i annenhvert kapittel i George R.R. Martins serie.

Jeg har blitt kjent med særdeles fargerike karakterer som den brutale Logen Ninefingers, den ufordragelig selvopptatte Captain Jezal dan Luthar, trollmannen Bayaz (Gandalf når ham ikke til knærne) og sist men ikke minst; den nattemørke, lynende intelligente men totalt uspiselige Glokta. Litt av en gjeng. The Blade itself er først bok i trilogien The Blade itself, og jeg har allerede kastet meg over nummer to i serien. Jeg gleder meg til fortsettelsen...

Ute etter flere fantasytips? Sjekk artikkelen "Alt blir bedre med drager" av min kollega Lars og "Fem fantasy-forfattere du bør sjekke ut."

Takk for linkene med fantasytips.
Jeg leste Red Country først og ble desverre litt skuffet når jeg leste The Blade it self. Men ikke så skuffet at jeg ikke skal lese bok nummer to. Jeg liker godt karakterutviklingen Joe Abercrombie har. Og Logen og de andre "named ones" er beinharde.