Det er vanskelig å beskrive denne romanen, allikevel ønsker jeg å hylle John Williams, for det er virkelig lenge siden jeg har opplevd et så flytende og godt språk, med strenger som rørte meg langt inn i hjerterota. Spenning og handling preger ikke denne boka, det er lite som skjer, men "Stoner" grep og holdt meg fast.
Jeg har forsøkt å tenke over hva det er som er så fengslende, men det er som Monica Carlsen er inne på, vanskelig å sette fingeren på. Kanskje er det det nære og genuine i både språket og karakterene som beveget meg, enkelte steder opplevde jeg å få gåsehud, andre steder mistet jeg både tid og rom, alt fløt. Frustrasjon og irritasjon som jeg dessverre opplever en del i bøkenes verden, var totalt fraværende.
2014 har vært mager på de store leseopplevelsene, men "Stoner" kan jeg leve lenge på. Takk til Monica, Krira og Ava som har trukket frem denne boka og inspirert meg.
Viser 1 svar.
Takk for flott omtale, Gretemor.
Og det er flere enn oss som har sansen, se bare denne linken til en anmeldelse i den danske avisen Politiken fra 27. april i år.
Og det du skriver om å inspirere – det er jo det som er så fint med Bokelskere! Selv har jeg oppdaget forfattere som blant annet Will Self, Sinclair Lewis og Péter Esterházy her inne – takket være blant andre deg :-)
Sist sett
