På side 97 gir dei blinde seg til å fortelje om det siste dei såg før dei mista synet.
"Det siste jeg så var et maleri, Et maleri, gjentok gamlingen med den svarte lappen, og hvor befant De Dem, Jeg var på museet, det var en kornmark med ravner og sypresser, og en sol som så ut som så ut til å være satt sammen av deler av andre soler, Alt tyder på at dette er malt av en hollender, Ja, jeg tror det, men det var også en hund der, en hund som var i ferd med å bli begravet, den var allerede halvveis nedgravd, stakkar, Når det gjelder dette, kan det bare ha vært malt av en spanjol, ingen hadde malt en hund på denne måten før ham, og etter ham våget ingen å gjøre det, Og det var en vogn lastet med høy, trukket av hester, på vei over en liten elv, Lå det et hus til venstre, Ja, Så er det laget av en engelskmann, Kanskje det, men jeg tviler, for jeg så også en kvinne med et barn på fanget, Barn på kvinnefang er det man ser mest av på malerier, Sant nok, jeg har lagt merke til det, Jeg skjønner bare ikke hvordan det kan ha seg at så forskjellige malerier av så forskjellige malere kunne befinne seg i et eneste bilde, Og det var noen menn som spiste, Det har vært mange frokoster, lunsjer og aftensmåltider i kunstens historie, ut fra dette hintet alene er det ikke mulig å vite hvem som spiste, De var tretten, Å, da er det lett, fortsett, Det var også en naken kvinne der, med blonde lokker, hun stod i et muslingskjell som fløt på havet, og rundt henne var det mange blomster, En italiener, selvfølgelig, Og en slagscene, Her er det som med måltidene og mødrene med barn på fanget, det er ikke nok for å vite hvem som malte det, Døde og sårede, Naturlig nok, før eller senere vil alle barn dø, og soldatene også, Og en skrekkslagen hest, Med øyne som er i ferd med å springe ut av skallen på den, Akkurat, Det er slik hester er, og hvilke andre bilder fantest det i dette bildet Deres, Jeg rakk aldri å få vite det, jeg ble blind akkurat da jeg stod og så på hesten. Frykten gjør blind, sa piken med solbrillene, Det er sant som det er sagt, vi var allerede blinde i det øyebliket vi ble blinde, frykten blindet oss, frykten vil få oss til å fortsette å være blinde"
For mange av maleria har eg ei formeining om kva for eit det siktast til, men slett ikkje alle. Det hadde vært moro å finne ut av det. Forslag i kommentarar til dette innlegget.
Redigert; tekstfragmentet "Og en slagscene" mangla i den opphavelege postinga
Viser 26 svar.
Denne boka må jeg se å få lest skjønner jeg. Så morro å følge dere alle sammen i tekst og bilder. Hvordan får dere forresten inn bildene?
Over feltet der ein skriv inn tekst er det nokre knappar, merka B, I, > etc. Knappen nest lengst til høgre har eit bilete av eit bilete, og er for å setje inn bilete. Når ein klikker på denne får ein opp eit lite hjelpevindauge som seier "Sett inn lenke til bilde", og som har eit felt der ein kan skrive inn (lime inn) lenka til biletet ein vil vise fram.
Så langt så godt.
Så må ein finne lenka til biletet ein vil vise fram. Det er viktig å finne lenka til sjølve biletet, ikkje berre lenka til sida der ein har funne biletet. For eksempel, dei fleste av bileta eg har lenka til i denne diskusjonstråden er frå wikipedia. Ta no nattverden, så er dette wikipedia-sida for maleriet:
http://no.wikipedia.org/wiki/Nattverden_(Leonardo)
Ved å klikke på sjølve maleriet kjem ein til ei ny side som fortel noko som sjølve bildefila som wikipedia viser fram:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Leonardo_da_Vinci_(1452-1519)_-_The_Last_Supper_(1495-1498).jpg
Dette er heller ikkje den sida ein skal lenke til. Det ser ein fordi der er masse tekst på sida. Men klikker ein på biletet ein gang til kjem ein hit
og no er det berre biletet som visest fram. Dette er ein link ein kan lime inn i hjelpevindauget i bokelskere.no
På wikipedia og mange andre nettstadar er det lett å finne fram til lenka til sjølve biletet. Andre gangar kan det vere heller vanskeleg. Då kan ein like godt kopiere biletet over til eigen datamaskin og deretter legge dei ut på internett sjølv (og så kan ein tenke over korvidt ein bryt nokon kopi-rettigheiter). I denne tråden er det ein diskusjon om ulike måtar å gjere dette på.
Håper dette var til nytte.
Takk Jostein, skal jammen meg prøve det ut en dag.
Ei dame med eit barn på fanget; det er lett å tenke på Jomfru Maria med Jesusbarnet, spesielt sidan det er nevnt at dette er eit av dei vanlegaste motiva på eit maleri. Utan nærmare hint kan det vere kva som helst av slike maleri. Eg klistrar inn dette frå ca. 1450, av Jean Fouquet, mest fordi det slår meg som uventa moderne i stilen, og også fordi det var eit av bileta eg beundra i Prado-museet førre veke.
Så skal eg også innrømme at eg spekulerte litt på om dette biletet har tent som inspirasjon for moderne tider sin plastikk-kirurgi.
He, he, de gamle mesterne var ikke så gode på kvinnebryst og barn...
Når du først var i Madrid, du gikk ikke over veier fra Prado til Reina Sofia og så Guernica, da :-)
Eg hadde berre 2-3 timar ledig mellom møtet eg var på, og å finne meg ein TV der eg kunne sjå Champions League semi-finalen mellom Bayern München og Real Madrid. Kunst det også, om enn på ein litt annan måte. (Med tanken på at Real audmjuka BM 0-4 så røper eg vel ikkje for mykje når eg seier at stemninga var ganske god på ute-restauranten eg sat på ...)
Guernica stend høgt på lista over ting eg skal sjå ved framtidige Madrid-besøk.
Da jeg gråt meg gjennom Davitas harpe en natt, bestemte jeg meg for at dette bildet SKAL jeg se. Beskrivelsen av åtte år gamle Davitas opplevelse av Guernika - bombingen av byen (der pappa deltar på en konferanse for krigskorrespondenter, tilfeldigheter som gjorde at bombingen i det hele tatt ble kjent) og senere Picassos bilde.
Les boken - og vær på Reina Sofia når det åpner om morgenen, før trengselen blir for stor.
Fotball vet jeg dessverre mindre enn ingenting om.
Haha! For øvrig artig å bli gjort oppmerksom på dette bildet, har aldri sett det før og "uventa moderne" traff spikeren på hodet.
Jeg har prøvd å identifisere bildene i teksten og kommer til at det må være disse åtte:
- en kornmark med ravner og sypresser, og en sol som så ut som så ut til å være satt sammen av deler av andre soler, malt av en hollender,
- en hund der, en hund som var i ferd med å bli begravet, den var allerede halvveis nedgravd, stakkar, Når det gjelder dette, kan det bare ha vært malt av en spanjol, ingen hadde malt en hund på denne måten før ham, og etter ham våget ingen å gjøre det,
- det var en vogn lastet med høy, trukket av hester, på vei over en liten elv, Lå det et hus til venstre, laget av en engelskmann
- en kvinne med et barn på fanget, Barn på kvinnefang er det man ser mest av på malerier,
- det var noen menn som spiste, Det har vært mange frokoster, lunsjer og aftensmåltider i kunstens historie, ut fra dette hintet alene er det ikke mulig å vite hvem som spiste, De var tretten,
- en naken kvinne der, med blonde lokker, hun stod i et muslingskjell som fløt på havet, og rundt henne var det mange blomster, En italiener, selvfølgelig,
- en slagscene, … Døde og sårede, Naturlig nok, før eller senere vil alle barn dø, og soldatene også,
- en skrekkslagen hest, Med øyne som er i ferd med å springe ut av skallen på den,
Den skrekkslagne hesten og de døende soldatene, skal det være ett bilde? I så fall minner det veldig om Rubens' kopi av Slaget ved Anghiari.
Det kan forsåvidt være Arabere som kjemper i fjellene av Delacroix også.
Høyvogna må være The Hay Wain av John Constable.
Her skal eg innrømme at eg ikkje hadde den minste ide om kva for eit bilete det kunne vere. Når høyvogna vart nevnt tenkte eg på eit bilete av Hieronymus Bosch, men med elv og engelsk malar så passa det brått veldig dårleg.
Redigert: Ein liten detalj; i Saramago sin tekst stend det at vogna er lasta med høy.
Jeg er ganske sikker på at Saramago tar seg noen kunstneriske friheter i beskrivelsene av disse maleriene, og at detaljene ikke nødvendigvis alltid finnes på de faktiske maleriene. Det hollandske maleriet som beskrives fremstår f.eks. som en slags sammensmeltning av flere forskjellige van Gogh-malerier, og denne kvinnen med et barn på fanget kan jo være hundrevis, om ikke tusenvis, av forskjellige malerier. At vogna er lastet med høy er nok helst for at det skal være enklere å gjette seg frem til riktig engelsk maler.
Eg trur nok dette er rette biletet. Men eg trur også Saramago tek feil når han skriv at vogna er på veg over elva. Eg trur tvert om at bonden har køyrt den tome vogna ut i elva for å la hjula trutne, slik at hjulbanda ikkje skal løsne under dagens bruk.
Tretten karar som sit ved eit bord og et, det må då vere ei framstilling av nattverden. Og sidan teksten seier det var lett, tenker eg at det må vere det mest kjende biletet av alle som framstiller nattverden, nemlig da Vinci sitt:
Den nakne dama i eit skjell kan vel nesten ikkje vere andre enn Botticelli sin Venus;
Og mange bokelskarar hugsar nok at Venus frå dette maleriet også pryder omslaget til Jan Wise sin Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede, ei bok eg ikkje har lest enno men som stend høgt oppe på "må ha"-lista.
Hesten som beskrives til slutt er kanskje av Delacroix.
Edit: Der var'n:
Og en skrekkslagen hest, Med øyne som er i ferd med å springe ut av skallen på den, (…) jeg ble blind akkurat da jeg stod og så på hesten. Frykten gjør blind, sa piken med solbrillene
Et interessant innlegg. Skulle gjerne ha kartlagt flere av disse bildene, sammenhengen mellom dem og hva Saramago vil med dem.
Det siste bildet som nevnes, assosierer jeg umiddelbart med Pablo Picassos «Guernica» - med hestens skrekkslagne, sorgfulle øyne. Jeg tillater meg å sitere fra en tekst jeg har skrevet om mitt møte med bildet:
«Det kunne ha vært hvilken som helst krig.» Jeg oppfatter en skoleelevs kloke kommentar foran Pablo Picassos Guernica i Centro de Arte Reina Sofía i Madrid.
Bildet, åtte meter langt, tre og en halv meter høyt, et inferno i sort, grått og hvitt, slår som et slag pusten ut av meg. Ren angst ved hjelp av tilsynelatende enkle streker. Hestens øyne, skrekkslagne, sorgfulle. Den gispende munnen. Tungen, eller er det skriket, som et sylkvast knivblad. Kvinnen med det døde barnet hengende i armene. Bildet er for overveldende, for stort til å fange på en gang. Detaljene presser seg på. Hjelpeløse hender, avrevne kroppsdeler, skarpe gjenstander. Hesten slipper meg ikke, er det anklage jeg ser i blikket, i det spørrende, forskremte dyret prisgitt mennesket. En blomst, en fugl, en halvåpen dør. En flyktende kvinne med nakne bryst. Ansiktene vender oppad, i et slags overrasket, uforstående uttrykk. Solen er en kald lyspære.
26. april 1937 sønderbombet tyske fly byen som på baskisk heter Gernika. En by uten luftforsvar eller militær betydning. En by der det nesten bare fantes kvinner og barn; mennene tjenestegjorde i regjeringshæren mot opprørsgeneral Francisco Francos styrker. Et systematisk angrep i time etter time. Antallet døde varierer fra noen hundre til flere tusen. Sivile.
Beklager avsporingen.
Eg tenkte på eit anna bilete eg har sett, men som eg ikkje hugsar namnet på og heller ikkje kven malaren er. Men når eg les det du skriv, og ser på biletet, så kan det fort vere dette Saramago hadde i tankane
Det er nærliggende å tenke på Guernica. Portugal, Saramagos hjemland, var på ingen måte uberørt av Spanias store traume, borgkrigen 1936-39 og den påfølgende Franco-tiden.
For meg er Picassos Guernica inkarnasjonen av angst. Selvfølgelig kan det ha vært et annet bilde Saramago hadde i tankene, men det er dette som kommer på netthinnen min.
Kanskje er det flere ulike bilder som passer til de ulike beskrivelsene; det ville ha vært en typisk Saramago-vri :-)
Hehe, artig øvelse. Sånn umiddelbart er det bare de to første jeg tar, det må være Hveteåker med kråker av Van Gogh og Hunden av Goya.
Eg tenkte også på Goya sin hund. Eg var så heldig å få sjå dette biletet "live" på Prado-museet førre veke. Interessant, men det var mange av Goya sine bilete som greip meg mykje meir,
_-_The_Last_Supper_(1495-1498).jpg){kind=link}
Morsom tråd Jostein.
Ikke mange spanske malere har begravd en hund på denne måten, og ingen har prøvd siden.
Du finner malerier til Salvador Dalí og andre av hans installasjoner i Dalí Theatre and Museum i Figueres, noen få mil syd for spanskegrensa på østkysten. Et fantastisk sted jeg gjerne besøker igjen.
Men om det er den bikkja som beskrives her ... se det?
Jeg får lyst til å lese "En beretning om blindhet" etter dette. Begynte på den tidligere, men så blei den liggende.
Det første biletet må vere van Gogh. Måtte google litt, han har jo malt mange bilete av kornåkrar, men eg finn ingen med både ravnar, sypressar og sol. Derimot finnest det kornåkrar med ravnar, kornåkrar med sypressar og kornåkrar med sol. Nokre kandidatar er gjengitt nedanfor:
men eg er ikkje sikker på om sola stemmer med skildringa av Saramago
Sist sett
