En rørende og vakker historie, om den voksne kvinnen Marion, som møter gutten Ika på stranden, nedenfor huset sitt. Marion blir oppriktig glad i gutten og ønsker å ta seg av ham. Hun oppdager at han er på stranden på torsdager, og begynner å lage suppe på de dagene. Det blir en fast tradisjon, hun lager ulike supper av det hun har, og inviterer Ika hjem. De trives i hverandres selskap. Idyllen blir kortvarig og snart blir det dramatisk. Det viser seg at begge har en vanskelig fortid som vi gradvis får innblikk i. Her ligger spenningen i historien. Ika er taus, og har noen autistiske trekk. Hvor bor Ika, og hva har skjedd med han? Marion har også en hemmelighet. Hva skjedde i oppveksten hennes? Hva var så traumatisk at hun har fortrengt det? Hvorfor har hun oppsøkt ensomheten her på en strand i New Zealand? Hun er svensk men har også bodd en lengre periode i England.
Dette er en historien som gir håp og motivasjon. Alle kan vi føle på motgang, sorg, ensomhet og vanskeligheter i livet. Historien til Ika og Marion viser at et alltid fins muligheter, uannsett hvor håpløst det kan føles. Alle kan vi klare å oppleve lykkefølelsen, vi må ikke gi opp. Håpet bærer oss fremover, og en dag......
Sist sett
