Uperfekt er en interessant bok basert på Browns forskning. Det at boka er basert på forskning gjør at den blir noe mer og annet enn en vanlig selvutviklingsbok fra "over there".
Brown har intervjuet 1280 informanter, både kvinner og menn, og brukt en kvalitativ metode kalt Grounding Theory , noe hun forklarer i eget kapittel for interesserte bakerst i boka. Selv synes jeg det er interressant med tanke på mitt kommende masterstudie i sosialt arbeid. Men poenget mitt er egentlig å si noe om at det er en omfattende studie hun har bak boka og teoriene sine.
Uperfekt tar opp temaer som sårbarhet og skam. Skam snakker vi vanligvis ikke om, men det styrer veldig mye av våre handlinger. Mange blir oppdratt med skam, mange familier, skoler og arbeidsplasser lider under det. Det er interessant å se at skam innebærer så mange ting, og forskjellige ting for kvinner og menn. Skam er knyttet til de fleste områder, spesielt utseende, penger, partner, arbeidsliv, om å ikke være god nok, pen nok, tynn nok, rik nok etc etc.. Samfunnet vårt er preget av en .."aldri nok"-kultur, mener Brown. Menns skam er knyttet til maskulinitet, det å ikke være svak. At dette fortsatt henger så sterkt i var en overraskelse for meg, men hennes forskning viser at noe av det værste for menn, er å være svake.
-"-når vi ikke erkjenner på hvilken måte og hvor vi er ømfindtlige, løper vi en større risiko for å bli såret." (s.51)
Brown skriver også mye om sårbarhet, om sårbarhetens våpenlager (forsvarsmekanismer), og at hvis vi skal bli hele mennesker må vi tørre å vise sårbarhet før vi kan utvise stort vågemot. Motsatsen er likegyldighet og mangel på engasjement. Hun mener det er skammen som ligger under for mangel på engasjement, og det er den vi må tørre å oppdage og gjøre oss motstandsdyktige overfor. Motstandsdyktighet mot skam er et sentralt begrep som en vei videre i hennes bok. Brown tar til orde for en rehumansiering av utdannelse og arbeid. Ledelse og organisasjoner vies et eget kapittel i boka, likedan et for område familie og omsorg for barn.
" Ja, det er tøfft å snakke om skam. Men den samtalen er ikke på langt nær så farlig som det vi skaper med tausheten vår! Alle opplever skam. Alle er redde for å snakke om den. Og jo mindre vi snakker om den , desto mer opplever vi den."
Vi må være sårbare hvis vi vil ha mer mot, hvis vi ønsker å utvise stort vågemot. Men som jeg sa til Harry Potter-vennen min - hvordan kan vi gjøre oss synlige hvis skammen har gjort oss livredde for hva folk kan komme til å mene om oss? " ( s. 70)
Brown viser til mange interessante sider i boka si. Blant annet trekker hun frem krigsveteranene som USA har mange av. Hun skriver at soldater er opplært til å stenge av for sin sårbarhet for kunne gå ut i krig. Derfor sliter svært mange etter krigen også, spesielt fordi det ikke har vært noe apparat som har tatt deres følelser og traumer på alvor i ettertid. Det er høy selvmordsfrekvens hos krigsveteraner, noe man også kan finne hos andre harde yrker, som advokater, innen finans og politi.
Hun skriver også om flere områder i Sårbarhetens våpenlager, og kaller dem skjold som : frykten for glede, perfeksjonisme, neddoping, viking eller veiking, overdrevent åpenhet og flombelysning, sjokkbrekk, sno deg, kynisme, kritikk, kulhet og grusomhet. Disse områdene beskrives nøye og alternativer vises for å bryte med disse mønstrene. Innledningsvis skriver hun dette:
"Som barn lærte vi å beskytte oss selv mot å bli såret, forkleinet og skuffet. Vi tok på oss en rustning . Vi brukte tankene, følelsene og adferden vår som våpen; og vi lærte hvordan vi skulle fordufte, ja til og med forsvinne. Nå, som voksne, innser vi at hvis vi skal leve med mot, hensikt og tilknytning - hvis vi skal være den personen vi lengter etter å være- må vi bli sårbare igjen. Vi må ta av oss rrustningen, legge ned våpnene, stå frem og gjøre oss synlige. " (s. 110)
Uperfekt er skrevet av en professor i sosialt arbeid. Jeg er selv sosialarbeider og kjenner igjen en del tematikk i boka som temaer jeg arbeider med innenfor tilknytning og sårbarhet. Samt det å fokusere på styrker og muligheter, istedet for å tenke mangler og ikke-god-nok. Jeg jobber spesielt med disse temaene når jeg holder kurs for og utreder potensielle fosterforeldre. Denne boka går imidlertid mye mer generelt til verks og er allmengyldige, da den berører livet til hver enkelt av oss. Som enkeltperson, en del av en familie, venneflokk, klasse, arbeidsplass, samfunnsmedlem----
Jeg kunne sitert og referert mye mer, men det er så mye å ta av her, at jeg anbefaler deg selv å lese boka. Om den virker tung så ta et kapittel nå og da. Boka er dessverre tildels skjemmet av dårlig oversettelse og tidvis tungt språk, men innholdsmessig er den verdt det. Leser du godt engelsk, kan antageligvis originalen være å foretrekke. ( Daring greatly)
Kapitlene om å rehumanisere arbeid og utdanning , samt helhjertet foreldreinnsats og det å våge å være de voksne vi ønsker at barna våre skal bli var spesielt interressant og befriende lesing.
" Hvem vi er og hvordan vi samhandler med verden, har mye større betydning for hvordan barna våre kommer til å klare seg, enn alt det vi vet om oppdragelse." (s. 215)
Mer om boka i blogginlegget mitt HER
Sist sett
