Eg ville så fryktelig gjerne like denne boka kjempegodt. Dessverre var eg litt for ung til å få med meg Dickie Dick Dickens på radioteateret då denne var på det mest populære, men har høyrt gjetord om kor stor begeistring serien vakte rundt om i landet. Derfor var det med stor entusiasme eg tok fatt på denne i påska.
For den som ikkje kjenner til det; Dickie Dick Dickens er ein parodi på gangsterhistorier, der forfattarane ved å smørje ekstra tjukt på raljerer over klisjear og stereotyper i sjangeren. Boka tek føre seg historia om korleis Dickie Dick Dickens tek steget frå å vere ein anonym lommetjuv til å vere ein dominerande kriminell i Chicago under forbodstida på 1920-talet. Dickens kjempar mot både ordensmakta og rivaliserende gjengar, og greier på finurleg vis å sno seg ut av dei mest utrulege situasjonar. Eg vil tru kapitla i boka heng nokonlunde saman med episodene i den første sesongen av høyrespelet.
Men det er noko som er feil. Anten er det at historia høver betre som høyrespel enn som bok, eller så har humoren gått ut på dato (eller kanskje er det denne lesaren som har gått ut på dato). Eg greier rett og slett ikkje å la meg begeistre meir enn måteleg over Dickens sine krumspring, eller over forfattarane sine anstrengelsar for å setje opp morosame situasjonar. Det vittigaste i boka tykte eg nesten var forordet med kjeldehenvisningar, samt ein del underfundige fotnotar undervegs.
For min del låg dermed den største verdien i å ha lest boka i å få innblikk i eit historisk populærkultur-fenomen. Og det er i og for seg meir enn god nok grunn til å lese den.
Viser 9 svar.
Denne ville jeg ikke tatt i med ei ildtang en gang. Bare tanken på å LESE dette sludderet er jo helt absurd. Dickie Dick Dickens - den farligste mann i Chicago - hører hjemme i radioen. Musikken, stemmene, stemningen, - skulle gjerne hørt alt på nytt. Men lese? Ikke tale om!
Og når månen går ned bak sky
kan du pumpe ham full av bly!
Oh Chicago - my Chicago
Sunget tostemt av Bonco og Opa Crackle, han med bensin og høns
Nei, her lyt eg nok rette opp både astronomien og ortografien: "Og med solen over by" og ortografien: "Bonzo" (med c blir uttalen /k/).
Spørs om Jostein har hele teksten til Chicagosangen?
Jeg pleier for øvrig å legge inn noen feil, men det er Marit som bruker å rette dem ;-)
Hvem - JEG?
Den aktuelle sangen er ikkje med i denne boka, så eg har dessverre ingen innspel. Kanskje høyrer den til i ein seinare sesong av høyrespel-serien?
Trur det var slik:
Chicago, du slumrende drømmeby, ved bredden av Michigan-vannet,
deilig om kvelden og i morgengry, må jeg sanne, må jeg sanne,
Deilig i dårlig vær, da smeller det så det drønner her, og med solen over by,
kan du pumpe ham full av bly, å, Chicago, mitt Chicago.
Chicago, deg lengter jeg alltid tll, du fyller mitt bankende hjerte,
der vet jeg bestandig hva jeg vil, jeg vil knerte, jeg vil knerte,
Deilig i dårlig vær, da smeller det så det drønner her, og med solen over by,
kan du pumpe ham full av bly, å, Chicago, mitt Chicago.
Jeg bøyer meg i hatten ...
... mens Effie Marconi lytter henført.
Sist sett
