Denne boken på 123 sider viser at dersom forfatteren har et budskap/en god historie å fortelle, er antall sider ubetydelig. Boken er en lavmælt kollektiv fortelling med mange enkelthistorier som hver for seg kunne vært grunnlag for en bok, dokumentar eller fiksjon. Hadde det ikke vært for at jeg har for mange halvleste og uleste bøker på engelsk, mitt «bli bedre å lese engelsk-prosjekt» ligger brakk, hadde jeg kjøpt den første romanen hun har skrevet. Den kan kanskje fortelle om livet i interneringsleirene og livet etterpå. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den