Mass lever som alenemor, med sin sterkt overvektige sønn Eddie. Han er voksen, men kommer seg aldri ut i verden, og bruker dagene på kryssord, kanelgifler og internett.
Bonnie lever også som alenemor med sin sønn Simon. Hun sliter med å holde hodet over vannet, med anstrengt økonomi og jobben den tunge jobben som hjemmehjelp.
En dag kommer Konrad Sejer til et åsted – en gammel campingvogn med en voksen kvinne og et lite barn – brutalt drept, og sporene leder i mange retninger.
Karin Fossum fortsetter med å beskrive menneskers psyke, og hun gjør det godt. Her er det lite fokus på Konrad Sejer og politiets jobb for å oppklare saken, men desto mer inne i hodene til ofre og gjerningsmenn – og andre i deres omgangskrets. Forfatteren kan å beskrive vanskelige sjeler som ønsker noe annet enn det de har.
Svarene er temmelig opplagte i denne boken, men likevel er veien fram mot oppklaring interessant å lese
Men slutten var såpass åpen, at jeg ble litt skuffet – det manglet noe, synes jeg. Det er vel min krimhjerne som gjerne ønsker noe mer, men jeg syntes det ble litt for kjapt og lettvint til slutt…
Sist sett
