Det som jeg tror et problemet med denne serien er nok at forfatterne ikke kjenner ungdommer godt nok. Ja, de har berg og dal-bane tider (selv jeg har det), men Zoey er slik konstant. Hun kan være glad og håpefull et øyeblikk, også blir hun sur og griner så snørra renner i det neste. Folk på tretten og fjorten års alderen legger nok ikke merke til det, det gjorde ikke jeg når jeg leste serien, men når jeg tenker tilbake på det, så er hun faktisk slik, Zoey altså.
En annen ting kan være at det ble for mye kjærlighetsdrama og sex. Zoey er billig, det trenger det ikke å diskuteres engang. Hvor mange var gutter var det igjen ...? En, to tre, fire, fem ... i hvert fall veldig mange. Hva er så nødvendig med at HUN av alle karakterene får alle? Som Erik (en karakter jeg ikke liker) sa da han og Zoey slo opp; "Du går etter alle som har en pikk.". Ikke akkurat modent sagt, men han har rett. Hun hopper ifra den ene etter den andre.
Det er noe ting som er bra med serien og, syns jeg, men det er karakterene som er viktigst når det kommer til bøker for min del, og det å lese om guttemagneten Zoey som alltid klarer å stanse planene til den onde Neferet blir fort meget kjedelig, vil jeg påstå. Skulle tro forfatterne aldri hadde skrevet bøker før, men det har de. To serier faktisk. Hmm ... kanskje det bare ikke var riktig å ha sytten åringer og oppover som hovedpersoner?
Victoria S.
Sist sett
