Boken fasinerer meg aller mest i å være "virkelig", det var ikke før i det litterære etterordet at jeg skjønte at det var grepet med å dramatisere karakterene som gjorde at det opplevdes slik. Det er rart å lese og være mer engasjert i fiktive mennesker liv for en tidsalder tilbake heller en dagens krise på Krim og Ukraina.
Historien i seg selv er omfattende og jeg hørte i etterordet at det egentlig var to historier som var flettet sammen - historien om Raskolikov og historien om Marmeladene. Selv ble jeg mest inntatt i Marmelade delen.
Viser 2 svar.
Er denne boken veldig tunglest?
Jeg leste den ikke, men hørte den på lydbok. Hvis du ikke har lest russisk litteratur tidligere er det veldig fort gjort å bli forvirret over at folk tiltales på flere forskjellige måter: Fornavn, etternavn, kjælenavn. Historien i seg selv er ikke så kompleks, men karakterene er det. I og med at karakterne får "snakke for seg selv" får du masse motstridende opplysninger om dem: Slik de er via måten de oppfører seg, og slik de oppfatter seg selv via dialogene.
Sist sett
