Drømmer behøver vel ikke å bety noe?
En klasse drar på leirskole, noe hovedpersonen Liz ikke ser frem til. Hun har bare en venn i den klassen; Silje, mens de andre mobber henne og setter ut falske rykter om henne. Så dette er virkelig ingen drømmetur, men hun har ikke annet valg enn å være med. Hun må bare holde ut. Leirskolen de skal til har tidligere vært militærleir, og Liz og Silje får et rom som er litt avsides enn de andre rommene. Rommet de får er ikke like "fancy" og oppusset som de andre rommene. Rommet de får er gammelt og bærer tydelig preg på at det har vært militærleir. Til tross for skuffelsen angående rommet prøver de å gjøre det beste ut av det. De skal tross alt ikke oppholde seg så mye på rommet. De skal være sosiale og være med på båtkurs. Selv om de ikke skal oppholde seg på rommet særlig ofte, opplever Liz merkelige ting, spesielt underlige drømmer. Hun har en mistanke om at drømmene hennes har en tilknytning til dette rommet og at drømmene prøver å fortelle henne noe, men hva?
Dette er bok nummer to i bokserien Grusom. Grusom er ikke en bokserie som er skrevet i kronologisk rekkefølge. Hver bok har sin egen historie og forskjellige forfattere bidrar i bokserien. Forrige og første bok i serien var En smak av zommer av Tor Arve Røssland.
Bokserien tar for seg en vanlig hverdag blandet med grøssende elementer, og boka Rom 33 er ingen unntak. Rom 33 leker seg med nåtiden møter fortid. To historier fletter seg sammen på en lett og oversiktelig måte. Det er ikke spesielt originalt, men det funker. Og konseptet består av et fargerikt persongalleri. Jeg likte karakterene et hakk bedre enn selve historien. De funker bra sammen på godt og vondt. Det er lett å se disse personene for seg, og scenene med lærer Pedersen var de beste. En fyr som er ufrivillig komisk, i hvert fall i mine øyne. Hovedpersonen Liz er også lett å like. I mange bøker, spesielt i spenningssjangeren skal alle være så modige og sterke, men til tross for at Liz er en tøff person som tåler det meste, blir vi også kjent med hennes svake sider, som bare gjøre henne menneskelig. Så i dette tilfellet syns jeg at karakterene var sterkere enn selve historien, selv om den hadde noen grøssende scener. Selv er jeg stor fan av grøsserssjangeren (det er min favorittsjanger), og det skal mye til for å overraske meg, sette meg ut av spill og dermed blir denne sjangeren lett forutsigbart for min del. Likevel er det en sjanger jeg koser meg med både i bokformat og på film.
Rom 33 var mer gøy enn skremmende for min del, og dette er en bok som garantert er midt i blinken for en yngre garde som er nysgjerrig og som vil utforske grøssersjangeren nærmere. Men jeg må innrømme at jeg er glad for at jeg har lakenskrekk og liker å sitte oppe om natta, for jeg kommer aldri til å se senga på samme måte igjen ...
Sist sett
